EN TRAVEL LØRDAG

Nå skal vi hoppe i bilen hvert øyeblikk og sette kursen mot byen. Jeg føler meg alt annet enn uthvilt og klar for dagen, men det er bare å sette i gang om vi skal rekke alt. Vi skal på fotografering med Aleksanders familie før vi skal ut å spise lunsj sammen. Litt senere skal vi på et musikk-arrangement for barna. Det er egentlig ganske greit at alt er i Oslo for jeg skal i innflytningsfest der på kvelden. Det jeg er mest spent på akkurat nå er hvor lang tid det tar å få 14 barnebarn til å se i kamera på likt! 🙂


Hvor er du når jeg trenger deg?

Tror ikke det er meningen at jeg skal ha en blogg, spesielt ikke i dag. Jeg har irritert meg gul, grønn og blå uten at det har hjulpet så mye. Man får jo bare lyst til å finne frem hammeren eller kaste problemet ut av vinduet. Ikke fikk jeg koblet denne gigantiske mursteinen av en pc til internett før nå, og mobilen tok kvelden i likhet med macen min. Å overføre alt til en ny var lettere sagt en gjort. For ikke kan jeg svare på meldinger jeg får av en eller annen grunn selv om jeg kan lese de. Min mer teknisk anlagte samboer er selvsagt ikke hjemme i dag og det merkes. Jeg er klar over at dette ikke er et problem i den store verden, men for bloggen ble det mye krøll på engang. Sett bort i fra denne har egentlig fredagen vært ganske fin. Jeg har kost meg med familien min og hatt besøk av pappa og brødrene mine. Nå ligger jeg i sengen og forbereder meg mentalt på morgendagen. For jeg pleier ikke ha så mange planer på en lørdag!

JA, VI SKAL TRENE ELLER?

Ingen overraskelse at du ikke er klar! Utenfor huset parkerte Lena og det var hennes første setning. Hun skal dra meg med på trening, og det er akkurat hva jeg trenger nå. Vi skal ta en aldri så liten cardio-økt med litt mage på slutten. Jeg fikk lurt henne med inn og nå har det allerede gått en times tid. Med andre ord er hun utålmodig så vi snakkes senere i kveld 🙂

NYE TIDER HER HJEMME

Jeg hadde ikke så mye annet valg enn å kutte ut sukkeret. Både fordi jeg er helt håpløs om morgenen, og spiser bestandig de søtsakene som jeg har tilgjengelig hjemme. Det hadde ikke vært noe galt i å spise usunt om det kun skjedde i blant, men hver dag går ikke. Så nå måtte jeg bare si stopp og gjøre en endring i kosten. Det har gjort at jeg nå har fått lyst til å teste ut ny og god mat. Det jubler huden min også over, da jeg har en veldig sensitiv hud (rosacea) Jeg kjøpte bare kyllingfilet, en pose grønnsaker, og toppet det med sesamfrø og soyasaus  🙂
Kylling
Avokado
Grønnkål
Gulerøtter
Sukkererter
Polkabeter
Gulbeter

STRAFFEN FOR OG IKKE FØLGE MED

Da var det plutselig tirsdag! Det var så deilig å stå opp til bedre vær enn på lenge. Av en eller annen grunn ga deg meg energi til utsatte oppgaver her hjemme som må gjøres. Huset er ryddet og støvsuget og bare det gjør meg i bedre humør. Lucas gikk rundt i gåstolen som en tilhenger på støvsugeren mens jeg holdt på. Han er med på det som skjer som vanlig. Å ta øynene bort to sekunder har bestandig sin straff. For jeg rakk ikke rydde bort støvsugeren før det så ut som det hadde snødd i stua. Melposen ble tømt opp ned og helt utover, haha.. Det har skjedd verre ting enn det tidligere, som da Maria helte en bøtte med vann i macen min. Sånn er livet med barn når man prøver å få ting gjort 🙂 

VEKTA VISTE HELE…

Selv om denne mandagen startet litt skeis, er det positivt at jeg har fått mye unna på listen min. Macbooken min så ut som en lysende discokule når jeg åpnet skjermen i dag tidlig til min store frustrasjon. Aner ikke hvorfor men den er helt ødelagt…

Lucas og jeg har fått vært på 10 måneders kontroll. Vekta viste hele 11,2 kg og målebåndet hele 79 cm langt på lillegutt i dag. Når jeg først var på helsestasjonen spurte jeg om HPV-vaksinen. Jeg fikk ikke fortsatt på den andre sprøyten fordi jeg var gravid med Lucas på det tidspunktet tilbake i tid. Så jeg var så heldig å få satt den i dag, selv om fristen egentlig er ute. Når det kommer til graviditet og barn er jeg veldig fornøyd med Helse Norge! De fortjener litt skryt også 🙂 Nå skal jeg ut på tur med mamma og planlegge en ny tur til Spania!

ELSKER DAGER SOM DENNE

Det er noen mennesker man bare blir så glad av å være rundt. Nå har vi besøk av venninnen min og bestekompisen til Lucas som er noen måneder yngre. I fremtiden blir de nok i hvert fall det! Jeg elsker søndager som denne hvor man bare har god tid til så fine mennesker. Vi har spist en deilig lunsj og nå sover guttene våre. Så denne tiden har vi begge lært å nyte. Senere i dag får vi et annet besøk, så det blir en veldig sosial søndag! Akkurat som Aleksander, Maria og jeg liker den 🙂 
.                                                     Fineste Theodor & Lucas ♡ 

Kan vi ikke bare reise?

Jeg fikk sjokk når jeg våknet og så på mobilen i dag. Måtte se et par ganger for å se at klokkeslettet faktisk stemte. Det sier seg selv at det ble en sen kveld i går, når vi alle våknet klokken 10:00 her i huset. Vanligvis er barna oppe rundt syv-åtte tiden. Gårsdagen kommer jeg ikke til å glemme, det ble en minnerik kveld. ♡
Når vi sto opp og begynte på frokosten begynte Alek og jeg å snakke om å reise bort. Bare noen dager uten barna. Sist vi gjorde det var jeg veldig gravid, hadde bekkenløsning så det ble en rolig tur med minst mulig gåing. Vi bladde igjennom disse bildene fra Milano. Man har godt av et lite avbrekk en gang i blant, for hverdagen går i ett med to barn. Jeg er veldig sånn som vil at ting skal skje med en gang, men vi får høre med mamma og svigers om det i det hele tatt lar seg gjøre 🙂

 

HVA SKAL MAN EGENTLIG SI

 

Dette er det verste med å ha en blogg alle kan lese. At man er redd for å si noe feil, tråkke på noens føtter når det ikke gjelder seg selv. 2020 er et år som ikke bare kommer til lå bli enkelt. Vi kommer til å kjenne på en usikkerhet som er vanskelig å forholde seg til, når det gjelder sykdom i nærmeste familie. I alle vanskelige stunder kan man likevel finne noe positivt. Som at man ser samholdet blomstre mer enn noen gang.

Jeg har sett frem til denne dagen her med de som betyr så innmari mye for meg. For i kveld skal vi feire Aleksander sin pappa. Det blir nok en minnerik kveld for både liten og stor. Så om en times tid skal vi innover mot byen. Nå må jeg legge bort pcen og fikse Lucas og Maria som skal ha på finstasen. Hun vil ha på akkurat denne kjolen og vil ikke godta at den er i minste laget når knappen ikke vil igjen (uten makt). Kan godt se hvem hun har viljen fra. Eplet faller vel ikke så langt fra stammen?


Den endelige stamtalen

Spørsmålet jeg aldri trodde skulle komme dukker stadig opp i hodet mitt. Jeg vipper så mye frem og tilbake på akkurat det her.
Den tunge graviditeten var glemt på sekundet, da Lucas Matheo meldte sin ankomst på Ullevål sykehus for snart 1 år siden. Lei var ikke et ord som kunne beskrevet hvor sliten jeg var av den tunge magen. Jeg snakket vel ikke om så mye annet enn at “gravid skulle jeg aldri bli igjen”, i hvert fall de siste månedene. 
Det var først da Lucas lå i armene mine jeg kjente på hvor fort ting kan snu. Som at noen knipset og med det endret jeg fullstendig mening. Verdens fineste lille gutt, han kan da umulig være sistemann tenkte jeg uten å si det høyt. Vi hadde en samtale her om dagen og luftet hva vi begge tenkte. Vi fant ut at det beste er å ta den endelige samtalen om et års tid, å se hvor vi er i livet. Om vi har det fint som en familie på fire, eller om vi ønsker oss en til. For om vi skal få en til vil jeg ikke ha for langt mellomrom denne gangen. Det er ikke vanskelig å se hvor mye glede Maria og Lucas allerede har av hverandre. Maria snakker daglig om hvorfor de andre har flere søsken enn henne i barnehagen og hvor urettferdig det er. Mamma har alltid sagt at jeg kommer til å få tre, så vi får se hva tiden bringer ♡
– Hvis du har flere barn, hva var den største forskjellen fra to til tre?