Klarer ikke toppe dette

Det er virkelig ingen mulighet, vi har ikke sjans i havet til å toppe fjorårets feiring. Bursdagsfeiring blir det uansett, vi må feire at Maria Adina blir 5 år. Når man har bursdag 25 desember, blir man nødt til å ha den litt tidligere. Så i skrivende stund diskuterer vi “unicorn” kaken Maria ønsker seg. Aleksander mener det skal gå fint å lage den. Jeg har mine tvil for å være helt ærlig. Det blir ikke Mikke og Minni i år, og det tror jeg vennene våre er glad for med tanke at det er de som må stille opp. Kjenner jeg gruer meg litt til de får barn og rollene blir snudd. Da har vi mye å ta igjen for å si det sånn! Litt morsomt å se tilbake på disse koselige minnene, jeg var jo gravid til og med.

STATUS

Jeg merker på kroppen at det har vært litt tøffere uker i huset. Det er fullt forståelig at det gjør vondt å få tenner, stakkars lille venn. Det er ingen tvil om at det også er en slitsom periode som forelder. Baby og tannverk hører med, sånn er livet. Man kommer liksom ikke utenom det på noen måte. Oppgavene i huset må uansett gjøres, lite søvn eller ei. Det som derimot føles bra er og kunne krysse av rommet til Maria på listen. Rosa med stjerner, det ble overraskende fint må jeg si. I morgen skal jeg få tatt litt bilder så dere kan se! Nå som begge barna er i drømmeland skal jeg nyte søndagskvelden, og bare godta at badet får vente til neste uke. Vi har heldigvis ikke dårlig tid, det er bare jeg som liker å bli ferdig. 

Typisk Aleksander og meg

Hadde dette vært for et par år siden hadde jeg fått fullstendig panikk nå. Nå er det nesten litt tilfredstillende med dette kaoset. Det betyr at vi blir ferdige med alt på engang. Alt eller ingenting beskriver vel oss ganske greit synes jeg. Det blir fort sånn når vi startet på litt forskjellige prosjekter hjemme. Så i dag når vi sto opp fant vi fort ut at det var bedre å samarbeide om et rom av gangen. Barnerommet mangler kun et strøk med maling, kinorommet blir ferdig litt senere. Så står vi opp tidlig i morgen og begynner på flisleggingen av badet. Spent på hvordan det blir!! Kanskje jeg skal filme det? Det er tross alt lørdag i dag, så nå skal vi kose oss med taco før vi fortsetter senere i kveld. Skal sørge for at denne lille karen ikke blir like sær som sin far i matveien i hvert fall! Ost-Ketshup og kjøtt kan vel egentlig ikke kalles taco? Haha 🙂

Bloggen satt på vent

Jeg har tenkt lenge på om jeg skal fortsette å blogge. På dager som denne hvor tiden ikke strekker til, er det ganske frustrerende å ha en blogg. Likevel så er det en grunn til at jeg ikke slutter. Det jeg savner er vel litt mer tid til å være kreativ. Etter at jeg bestemte meg for å blogge når jeg har lyst, og ikke når jeg “må” til et fast klokkeslett ble det mye mer motiverende. Sånn som nå når jeg står med maling opp etter armene, og tar en liten pause for å vise hva jeg driver med. Da får den heller vi satt litt på vent innimellom enn at jeg slutter helt. Heldige meg som får hjelp av venninner, det går så mye fortere da. Nå skal vi straks legge fra oss penslene, å dra til en venninne å spise taco. Så får jeg fortsette mer i morgen! Tror det er en liten jente som kommer til å være i himmelen når hun ser det nye rommet sitt. ♡


Let´s play

Nå henger jeg allerede bak skjema, og det passer dårlig nå som det er griseglatt ute. Jeg akkurat skiftet til treningstøy, for Maria og jeg skal prøve noe nytt i dag. Vi har planer om å slenge oss på kompisen min som er håndballtrener. Har en følelse av at det kan passe hun midt i blinken, så sosial og aktiv hun er. Adrian snakker mye om hvor viktig det er å begynne tidlig, så vi får se om  hun synes det er gøy. Det er jo det viktigste 🙂 

TAKK – MEN NEI TAKK

Da det ringte på døren var min første tanke at dette var fryktelig tidlig. “Hvem er det egentlig som styrer verden?” spurte han. Svaret mitt var ganske enkelt at nå for tiden er det Lucas, og at jeg måtte gå tilbake til han som gråt. Å gå rundt å skremme folk til å tro på det de mener er riktig funker ikke for meg. Man skal få tro på hva man vil, men å komme på andres dør med “Djevelens styre er dømt til undergang” og dens slags føles mest som hjernevasking. Nok om det!

Nå skal vi spise middag hos et vennerpar av oss, og er på vei for å hente lillemor i barnehagen. Før vi dro tok vi noen bilder utenfor, for i dag er Lucas hele 9 måneder gammel! Jeg er så stolt av denne lille karen her

THE BEST TIME FOR THE YEAR

Ikke alle, men mange av innbydelsene er levert ut. Det er en liten jente som hopper av gleder når vi sier hun snart fyller 5 år. Når man har bursdag 1. juledag må man feire litt tidligere. Aleksander har også bursdag i desember, så denne måneden er det mye å feire. Derfor er det greit å få unna det som trengs og gjøres i god tid. Julegavelisten er ikke lenger like lang. I år er det først og fremst barna i familien vi kjøper til. Bortsett fra bursdagene har vi lite planer og det kjenner jeg er utrolig deilig. Det er så viktig å skape minner med barna å fokusere på nettopp det julen egentlig burde handle om. Kanskje man blir litt og litt bedre på det for hver år ♡

I ÅR GLEDER JEG MEG

Det var ikke sjans i havet. Julekjolen kom ikke til å passe uansett hva. Jeg hang den tilbake i skapet, og skuffelsen ble ti ganger større med hormonene som løp løpsk i kroppen. Magen kjentes så stor, og jeg visste at den kom til å bli mye større. Det var så vanskelig å se for seg hvordan det skulle bli. Dette livet som snart ventet, som en familie på fire. Å bli mamma til en liten gutt, det klarte jeg ikke å se for meg husker jeg.

Et lite tastetrykk tilbake i arkivet, blir som en liten reise tilbake i tid. Det har skjedd mye på bare et år. Nå sitter lillegutt på fanget mens jeg skriver. Det ukjente kan virke skremmende, også ble det bedre enn jeg noengang kunne forestilt meg. Maria har tatt rollen som storesøster med glans. Hun er den første til å si ifra om noen er urettferdige mot lillebroren hennes. Om det er barn på besøk, eller jeg som blir oppgitt når han smører grøten rundt i ansiktet. “Lucas er liten, han forstår ikke” forklarer hun bestandig.

I år blir det Lucas sin første jul, og vårt i nytt hus. Det er en første gang for alt. I år kjenner jeg at jeg gleder meg allerede!

Folkeskikk er en fin ting

Jeg vet ikke hvem jeg hadde vært uten disse jentene her. Bedre venninner skal man lete lenge etter! Bursdagen var tipp topp tommel opp, og jeg hadde det veldig gøy ute også. Jeg føler det er så typisk at en fin kveld ender med litt krøll. Sånn som voksne mennesker som ikke kan oppføre seg. Som er aggressive, upassende og rett og slett bare ekle. Føler det alltid er så mye rart i byen, og det er vel en av grunnene til at jeg føler meg litt utrygg der også. Sett bort i fra det var det en super kveld 🙂
I dag har vi hatt besøk av en kompis av Aleksander, og skrudd opp bord som jeg har lyst til å ha i stuen. Nå er jeg akkurat ferdig med å flette en million små fletter i håret til Maria, og lese eventyr på sengen. Så da er det tid for å nyte stillheten i huset. Se på serier og ta livet helt med ro 🙂 

Celebrating my girl


Da er jeg på vei for å løpe ut døren, for å feire min bestevenninne som fyller 25 år! Det er jo en stor dag, så jeg gleder meg veldig. Skal bli godt med et skikkelig jentevors før vi tar turen videre ut. Denne dagen har egentlig bare sust forbi fordi vi har hatt familiebesøk, med pepperkakebaking på agendaen. Vi snakkes mer i morgen, nå må jeg rekke toget 🙂