Så langt – men ikke lenger

Vi går inn i den siste uken på Sommerhytta, og jeg får en liten klump i magen av å se på det. For på dette tidspunktet hadde jeg så lyst til å fortsette, men kroppen sa vel egentlig stopp på sin måte. Etter 9 uker med tung bæring og hard jobbing fikk jeg bekkenløsning. Det var vondt å stå og sitte, det beste var når jeg lå helt flatt – så jeg var litt fortvilet der på slutten. Ettersom vi gikk inn i ukesfinalen med kun 1 hammer bestemte vi oss for å gjøre så godt vi kunne frem til konkurransen hvor man kan vinne 1 gullhammer. For hvis ikke konkurransene heller går vår vei og bekkenet ikke blir bedre, er det ikke vits å dra strikken så mye lenger. Uansett hvor lite jeg har lyst til å gi meg. Så da gjenstår det å se hvordan det går!

UKENS SPØRSMÅL

Kan du lage housetour når dere flytter inn? Og når flytter dere?
Ja, det kan jeg selvfølgelig gjøre! Vi flytter 1. september

Kommer dere til å kjøpe hytta dersom dere ikke vinner?
Det var noe vi selvsagt tenkte på under innspillingen, men det kommer i så fall helt ann på prisen.

Er det rart å se seg selv på Tv?
I starten var det veldig merkelig!

Så fin bunad! Er det Follo?
Tusen takk! Kjempe glad for at jeg var så heldig å få bunad til konfirmasjonen min. Ja, det er Follo bunaden jeg har!

Hva er hemmeligheten bak det lange håret ditt?
Kan lage et eget innlegg om hvordan jeg tar vare på håret mitt.

Elsket videoen når Maria sminket deg! Kan du lage en med Aleksander?
Så koselig! Haha, det kan jeg nok få han med på 🙂

Kor er det «rutenettet» på kjøkkenet som dåkke har bilde på?
Det er fra Knupp, det er egentlig til å henge klatreblomster på, men jeg teipet på bilder isteden!

Hva heter fargen dere har på soverommet?
Fargen heter Jade fra Gjøko! Likte den så godt at jeg malte den på soverommet hjemme også.

Har du flere dyr enn Jackpot? Hvilken rase er han?
Nei, jeg har bare Jackpot! Kunne godt tenkt meg en til firbent venn i fremtiden.

Bruker du sminke hver dag? Kan du lage et innlegg om sminken du bruker?
Absolutt ikke! Nå for tiden går jeg mest uten 🙂 Ja, det kan jeg gjøre!

Hvordan var det å bli mamma tidlig?
For å være helt ærlig følte jeg egentlig aldri at jeg ble mamma så “tidlig”. Føler aldersspekteret for når man får barn i Norge bare blir større begge veier. Jeg tenkte vel egentlig at det var mange fordeler med å bli en ung mor om man er på et bra sted i livet 🙂

Hvilket kamera bruker du?
Canon Powershot! Det tar gode bilder og liten plass i vesken.

Håper du får en fin mandag! ♡ 
PS: Denne spørsmålsrunden skulle egentlig blitt publisert i går 

Denne uken skal vinneren kåres!

Ni intensive og ikke minst lærerike uker har gått på Røsneskilen på Sommerhytta. Det er med blandene følelser vi går inn i den siste uken. Hadde jeg visst alt jeg vet nå hadde vi nok gjort ting så mye enklere for oss selv, men vi er tross alt amatører som startet med rimelig blanke ark. Det har vært stunder hvor jeg har ledd så jeg har fått vondt i magen, og stunder hvor jeg har hatt mest lyst til å kaste hammeren til skogs mens tårene strømmet på. Motivasjonen for min del økte i takt som magen vokste, for det ble plutselig mer virkelig at vi snart skulle bli en familie på fire. Enda en liten krabat som ville få glede av å vokse opp på hytta – det siste jeg skulle var å gi opp.
I løpet av disse ni ukene er det en ting alle har til felles, og det er at det føltes kun ut som det var mandager og fredager. Når vi satt igang med prosjektet og frem til klokken ringte. Alt i mellom gikk bare i ett, og natt til ukesfinalen sov jeg svært sjeldent. Uansett hvordan det går er jeg takknemlig for hva alle opp og nedturene har lært oss!
Følg meg gjerne videre på facebook siden min her

Det er helt uvirkelig!

Det er ofte sånn med Aleksander og meg at det går litt raskt i svingene når vi først setter i gang. Det kjentes virkelig ut som en nytt kapittel i livet når vi dro rundt på visninger for å se etter et nytt hus. Vi la inn et bud på et hus som begge virkelig elsket, men det var to andre budgivere med i budrunden. Vi ga det siste budet, men så ble det avslått. Noen dager senere fikk vi en telefon fra megleren og etter litt frem og tilbake var huset plutselig vårt. Så nå skal vi flytte til et kjempe koselig hus hvor både Maria og Lucas får sitt eget rom og ikke minst en hage de kan leke i. Det er helt uvirkelig at vi har kjøpt hus og skal flytte!


Vår 17 mai i bilder!

Vekkeklokken sto på 06:00 i går, og med det trodde jeg vel egentlig at jeg hadde god tid før gjestene våre kom. Glad jeg hadde stått på og ordnet det meste dagen før, for det går virkelig i ett på en dag som 17 mai! Vi startet dagen hjemme med tidenes koseligste frokost sammen med gode venner. Så dro vi videre for å møte Aleksander sin familie på Kolbotn, å se på toget der. At Maria fikk spise så mange is hun ville falt i smak for å si det sånn. Senere på kvelden ble det grilling og kos – en fin dag kort oppsummert!




  

Stille før stormen

Bordene er dekket, ballongene er blåst og maten begynner å nærme seg ferdig! Solen står høyt på himmelen som bestilt på 17 mai. Fant ut at det var lurt å starte dagen en time før klokken min ringte i dag tidlig. For jeg får gjort så mye mer her hjemme mens familien min fortsatt sover. Det er heldigvis ikke så altfor mye som gjenstår, men litt er det jo alltid. Jeg har lyst til å kose meg sammen med gjestene mine når de kommer – så da lønner det seg å være litt effektiv på morgenkvisten!

 

Gratulerer så mye med dagen alle sammen!

Dagen før dagen

Mai er virkelig en vakker måned når solen står høyt på himmelen, og blomstene spirer over alt. For meg har 17 mai alltid vært en dag jeg ser frem til, men den ble enda koseligere etter at vi fikk barn. Husker selv hvor spent jeg var om morgenen når jeg sto opp sammen med brødrene mine og visste at jeg skulle gå i tog og ikke minst spise så mange is jeg ville. 

Jeg har aldri sett på det som vanskelig å være sosial med venner selv om man har en familie. Jeg setter stor pris på å starte dagen med en felles frokost sammen med de, før vi drar videre for å se på barnetoget med Lucas og Maria. Jeg har litt å ordne til morgendagen, men takket være min kjære svigermor er vinduene allerede vasket og skjortene strøket. Så da gjenstår det å handle inn det som mangler, male ferdig gjerdet ute og dekke bord for min del. Forhåpentligvis husker Aleksander at han skal beise ferdig terrassen etter jobb, vi har jo blitt ganske effektive etter sommerhytta på sånne prosjekter – så det skal nok gå fint!

I løpet av alle konkurransene

I løpet av alle konkurransene ble man tilslutt godt vandt til nye utfordringer. Da vi skulle lage veggisburger var ikke forventingene så store for å være ærlig. Men for én gang skyld tror jeg faktisk at det lønte seg og ikke spise frokost. Fordi jeg var så sulten på konkurransen at jeg tok litt av alt, og vipps ble det den beste burgeren jeg har smakt. Til tross for at den var uten kjøtt! Jeg har nok innbilt meg at jeg ikke blir ordentlig mett uten kjøtt, men der tok jeg feil. Så nå skal jeg kjøpe meg en god stavmikser og invitere familien på veggisburger fremover. Det gikk litt fort i svingene siden vi hadde begrenset tid på sommerhytta, men dette er det jeg husker at vi hadde i:

egg
salt
pepper

avocado
søtpoteter
hvetemel
kikerter
tomat
lime

Om jeg er oppgitt ja?

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av hvor fjern jeg er for tiden. Hadde jeg ikke hatt noe å skylde på, hadde jeg nesten blitt litt redd.  Det er ikke første gang jeg kjører rundt uten å tenke på at jeg må fylle bensin, og siden Aleksander og jeg har en sykdom som går ut på at ingen av oss har bankkort på likt (jeg mener virkelig aldri) er det fryktelig kjedelig å bli stående i en veigrøft. Eller midt i en tunnel som jeg gjorde sist når jeg ble reddet av bensin på Pepsi-flasker. Da jeg kom frem til helsestasjonen i sted fant jeg fort ut at timen var i går ettersom at dørene var stengt i dag. Ser frem til å komme meg ut av ammetåken – når den tid kommer..


Dette skjedde etter fødselen

Husker jeg måtte konsentrere meg om å ikke si noe da den egentlig bare søte jordmoren ba meg puste med magen. For ingen stillinger kjentes komfortable ut i det jeg ble sittende med knærne på gulvet bøyd over sengen, med mamma ved siden av meg. Jeg burde egentlig bare bedt alle i rommet om å være stille, istedenfor sa jeg ingenting. Jeg ville ikke være ufhøffelig, og jeg var redd for at ordene ikke kom til å være så hyggelige om jeg åpnet munnen min.

For de hjelpende ordene og samtalene i rommet kjentes bare forstyrrende midt oppe i de utenkelig vonde riene. Da jordmoren sa at jeg kom til å føde før hennes skift var over tenkte jeg at det umulig kunne stemme der jeg satt på gulvet. Det var bare to timer til og vi hadde jo nettopp fått føderom. I det jeg fikk epiduralen snudde virkelig alt. Det kjentes ut som om jeg var i himmelen i det jeg var på vei inn i drømmeland med et smil om munnen. Jordmoren strøk meg på skulderen og ba meg om å snu meg, og 15 minutter senere lå Lucas Matheo på brystet mitt. Hele opplevelsen var helt uvirkelig. Jeg så bort på Aleksander og mamma og spurte hvordan i all verden det kunne gå så lett for seg. Det var en blandet glede av stolthet og ikke minst mestringsfølelse. Maria har nok lært meg hvor høyt man kan elske et barn, for jeg har aldri kjent en så umiddelbar tilknytning før. Det første jeg tenkte når jeg så han var at jeg elsket han allerede.

Jeg var heldig og hadde det veldig fint etter fødselen. Det eneste som plagde meg var at jeg var svimmel. Magen min var større enn etter jeg hadde født Maria, men det betydde ingenting. Vi er alle forskjellige og for hvert barn man føder bruker livmoren litt lengre tid på å trekke seg sammen. Det eneste som betydde noe var den friske lille gutten vi trillet med oss inn på barselhotellet på Ullevåll. I ettertid har jeg tenkt på hvor mye mer komfortabel jeg føler meg i egen kropp. Selve opplevelsen med fødselen har på mange måter satt ting i perspektiv. Hva som er viktig og hva som betyr noe. Man sier jo at den farligste reisen man gjør i livet er når man blir født. Nå synes jeg tigerstripene på magen min egentlig bare er søte. De minner meg på at jeg har bært frem to fantastiske barn og at kvinnekroppen er helt rå!