Det hadde aldri vært et alternativ

Noen ganger tror jeg man virkelig bør lytte til magefølelsen sin. Det største smilet i verden sitter på mitt ansikt akkurat nå. Vet ikke hvor jeg hadde gjort av meg hvis vi fikk dårlige nyheter om Jackpot sin operasjon som skulle vært 08:00. Mamma leverte han i Østfold på klinikken som skulle operere han, og fikk umiddelbart en skikkelig dårlig følelse. De virket så mye mer opptatt av å prakke på han unødvendige ting enn hva som faktisk var best for han. Så nå er operasjonen avlyst og flyttet til 1 April i Oslo istedenfor. Det er en kostbar operasjon og det er viktig at alt blir gjort riktig. Dyrlegen her vi bor fortalte at mange velger å avlive hunden sin nettopp fordi det blir for dyrt. Det hadde aldri i verden vært et alternativ for oss.

Nå skal jeg ut å nyte det fine været sammen med kusinen min og guttene våre. Senere i kveld skal jeg en tur til byen med Lucas for å feire min kjære Pauline som fyller 25 år. Nå for tiden gjelder 2 for 1 tilbudet hva nå enn jeg skal. Planen er å spise middag på en gresk restaurant og feire jenta mi litt. De andre skal nok videre ut, mens Lucas og jeg tar åpenbart kvelden tidlig. Jeg setter stor pris på at til tross for at mange av venninnene mine og jeg har svært forskjellige liv, klarer vi og møtes litt på midten og gjøre koselige ting sammen likevel.

a
a

a                   

a

                                                                        Det finnes ingen bedre bestevenn enn Jackpot ♡
a                                                           Om noen bare hadde visst hvor høyt jeg elsker den hunden der!
aa

Oh happy day

Dette været skal virkelig nytes, og er det en som får meg med ut på tur så er det min kjære Lena. Vi gjentar gårsdagens suksess og er på vei ut på tur igjen. Denne gangen har jeg på pulsklokken min, så får jeg sett hvor langt vi faktisk går. Hunden min Jackpot har klart å ryke leddbåndet stakkars, så han får ikke vært med. I morgen tidlig skal han opereres, og jeg håper virkelig alt går fint. Klarer ikke tenke på hvordan livet hadde vært uten han! Dette ble et litt kort innlegg , så vi snakkes senere i kveld – da får vi et besøk jeg har sett fram til!

a


a


a

a

 

Today we celebrate you

#Snikskryt! Nå er jeg straks på vei ut døren for dagens andre(!!) trilletur. Dette været må virkelig nytes, og nå som kusinen min kom innom kunne jeg ikke takke nei til enda en tur. Det er bare 19 dager i mellom guttene våre, så det er skikkelig stas at vi har perm samtidig. Vi fikk plutselig en idé om å reise på ferie sammen med gutta boys, det hadde vært så koselig. I kveld skal vi feire verdens beste mamma som fyller 52 år hjemme hos meg. Vi skal spise indisk så det ser jeg fram til.

PS: Jeg gjestesnapper forresten på snapchaten til “mammaglimt” i dag, om du har lyst til å være med på litt av dagen min. 

 

a

a

 

a
a


A

Tenk at ditt egoistiske valg rammer de svakeste

Jeg hadde egentlig tenkt til å blogge om noe helt annet i dag, men akkurat nå blir det litt vanskelig. Kjenner jeg blir så utrolig forbanna og frustrert. Vet vi egentlig hvor heldige vi faktisk er? Vi bor i et land som tilbyr alle et vaksineprogram for å forhindre barnedødlighet. UNICEF mener at det å hindre barn i å bli vaksinert er et brudd på barns rettigheter, og jeg kunne ikke vært mer enig. For vår jobb som forelder er faktisk å verne om barnet vårt. Ta gode og fornuftige valg for deres beste fram til de kan gjøre det selv. At foreldre velger og ikke vaksinere er i mine øyne utrolig egoistisk, spesielt i land hvor vaksiner er så lett tilgjengelig.

Dette burde ikke være en nyhet vi skulle være nødt til å lese i 2019:
«En person er innlagt på sykehus i Oslo etter å ha fått påvist meslinger. Det jobbes nå med å komme i kontakt med personer som kan være utsatt for smitte.» står det skrevet i avisene. Visste du at barnesykdommen meslinger krever at 95 % av befolkningen har tatt vaksinen, for å beskytte de som på medisinsk grunnlag ikke kan ta vaksinen?  Spesielt de som er for små til å få vaksinen. Sønnen min er 15 dager og han som alle andre barn får ikke vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder før han er 15 mnd. Fram til den tid må jeg stole på at voksene mennesker tar gode valg for sine barn, som også beskytter mine.

 

Hvordan kan man takke nei til en livredder som forhindrer barn i å få dødelige sykdommer og funksjonsnedsettelser? Har vi ikke kommet lengre enn dette? Lar du som forelder frykten og uvitenheten rundt vaksinering komme foran sunn fornuft?
Dette må gjøres noe med nettopp fordi vi har muligheten til å holde barna våre friske fra så mange sykdommer i 2019.

Fresh start

Nå som magen så og si er borte, skal jeg være den første til å innrømme at det er litt ekstra stas å handle klær igjen. Sett i ettertid er jeg glad for at jeg ikke brukte penger på mammaklær i graviditeten. Å dra på shopping med Lucas kan by på en liten utfordring eller to. Bare inne i prøverommet gikk det fort en times tid, for plutselig var han sulten også måtte han skiftes på om hverandre. 

Denne mandagen har jeg startet med en stor stjerne i boken! Det strålende fine været (som man absolutt ikke skal klage på) viser jo alt av støv her inne. Så de siste timene har jeg brukt på å vaske huset, mens Lucas sover på sofaen. En ting som aldri slutter å overraske meg er at Aleksander som regel ikke ser når jeg har brukt flere timer på husvask. Altså hvis det er det første han sier når han kommer hjem etter jobb, har han garantert lest det her!

a


a
a

aVeVeske // Mango
Topper, bukse, skjørt og skjerf // Zara
Solbriller // Gina

a
aa

a


a

Magen min etter fødselen

Jeg var 20 år gammel da jeg fikk Maria Adina. Fødselen varte i åtte timer, og jeg husker jeg følte meg i veldig bra form etterpå.  Når jeg så tilbake på det som en veldig fin opplevelse begynte jeg å lure på om jeg bare hadde vært veldig heldig med henne. For man hører og leser så og si bare om de verste skrekkopplevelsene med fødsler. Jeg var ganske spent da jeg skjønte at fødselen med Lucas var i gang med andre ord. Nå som jeg er 25 år visste jeg mer hva jeg gikk til enn forrige gang. At jeg skulle få en enda finere fødsel denne gangen enn med Maria Adina trodde jeg faktisk ikke var mulig. Å føde kan jeg godt gjøre igjen, men å gå gravid derimot – det kan være skikkelig tøft synes jeg.

Jeg har hatt to vidt forskjellige svangerskap med barna mine. Det eneste som er til felles er den fantastiske jobben kroppen har gjort med å bære frem begge barna. Å få to friske barn er faktisk ingen selvfølge, og jeg kjenner meg utrolig takknemlig.

Jeg tror det er viktig å minne seg selv på at ingen er like. Alle kropper er forskjellige, og noen henter seg fortere inn enn andre. Livmoren bruker mer tid for hvert barn man føder på å trekke seg sammen igjen. Det fine er at det betyr egentlig ikke så mye. Det som virkelig burde vektlegges er den fantastiske jobben kroppen vår har gjort, det er noe å være stolt over. Kvinnekroppen er helt rå, og som nybakt mamma er det det jeg fokuserer på. Nå nyter jeg bare tiden med lille L, for jeg vet så altfor godt hvor fort det første året går.

 


Liten og stor i bleie på Ullevål
!
Stolt, sliten og veldig glad noen timer etter fødselen.

 

 

Du vet du er tobarnsmor når..

“Før hadde du vært så sta at du aldri hadde innrømmet at det var en dårlig idé” lo mamma i telefonen da Aleksander hentet Lucas og meg i byen i går. Denne kroppen har så vidt beveget seg ut døren siden fødselen. Så gårsdagens bytur kjentes både i bekkenet og i ryggen. Det fikk meg til å innse at det er med god grunn det er noen uker til jeg kan starte treningen. Bytur med bæresele uten barnevogn blir med andre ord første og siste gang! 
a

a
a

 

Denne lørdagen er helt uten planer, og det i seg selv er egentlig utrolig deilig. Aleksander og Maria Adina har som vanlig lyst på pizza til lunsj, så vi skal en liten tur ut å spise nå. Senere har jeg egentlig bare en date med sofaen her hjemme. Altså du vet du er tobarnsmor når det er mye mer fristende enn alt annet! 
a
a

a
a


Fine Pauline og Lucas Matheo ♡
a

A

The best way

 


De siste månedene har jeg juicet så og si hver eneste dag. Ikke bare føler jeg meg bra, men det er utrolig godt også! Det er virkelig en enkel måte å få i seg alt frukt og grønt man trenger. Selv pleier jeg bare kaste oppi det jeg har her hjemme av frukt og grønt, og tilsette litt ingefær tilslutt. Jeg stjal nemlig mamma sin juicer, og siden jeg brukt den så mye var hun så snill å kjøpe seg en ny!

a


a
Man skulle tro at man har all tid i verden nå som man har mammaperm. Likevel må alt planlegges til punkt og prikke for å rekke så lite som et tog. Jeg skal til byen nå for å møte to venninner, og får å rekke det må jeg virkelig speede opp her hjemme! Det er Lucas som bestemmer hva jeg rekker nå for tiden. ♡
a


a
– Spinat
– Eple
– Sitron
– Lime
– Brokkoli 
– Ingefær
a

a

Drømmer meg bort og tilbake til..

Et lite paradis med strender som ikke engang et kamera klarer å vise hvor vakre er. Sardinia skiller seg virkelig ut fra tidligere reiser, spesielt med tanke på at det ikke er så langt dit. Aleksander og jeg reiste sammen med et vennepar som er minst like eventyrlystne som oss. Selv om denne turen var uten Maria Adina, levde vi som om hun var med. For jeg tror ikke vi la oss senere enn 22:00 en eneste dag. Kun for å stå opp tidlig å få mest ut av dagene. Vi gjorde noe veldig morsomt som var å bestemme en hel dag hver alle fire. Det ble alt fra å leie båt til vinsmaking med guide. Gjett hvem som bestemte at vi skulle på ridetur! Tror aldri jeg har ledd så mye noengang som da Aleksander motvillig satt seg på den hesten han trodde var snillest.

a


a


a

a

 

aa
a

aa

a

a

a


a


a

// Nå som vi er i gang med å planlegge hva vi skal til sommeren er det veldig gøy å ta en titt i bildearkivet fra tidligere turer. Det største plusset med Sardinia er helt klart strendene.Vi leide bil og uansett hvor man dro var det et sted man kunne stoppe å bade langs veien. Rett og slett et lite eventyr jeg har lyst til å fortsette. Neste gang vil jeg se Cagliari istedenfor Olbia! 
a
a

aa

and suddenly things changed

Lurer på hvor mange ganger jeg har våknet og tenkt at jeg er nødt til å lære meg å like kaffe. Denne morgenen var intet unntak for i natt sov jeg ikke særlig godt. Lucas derimot sov som en liten prins, mens jeg ble liggende å se på at alt var som det skulle. At den lille magen gikk opp og ned, og at luen ikke sklei over øynene hans. Akkurat som en skikkelig overbeskyttende mor skal være. Tankene og bekymringene rundt hvordan livet kom til å endre seg med enda en i hus, ble feid bort i det han tok sitt første åndedrag. Tenk at han lå inne i magen min for ni dager siden, og nå kunne jeg ikke sett for meg livet uten han.
a

a

a

a
Nå ser jeg endelig solen titte frem på soverommet. Jeg håper virkelig snøen som la seg utenfor i dag tidlig smelter like fort som den kom. Er det noe jeg er klar for så er det å finne frem barnevognen å få gått noen turer på tørre asfalt veier. I og med at jeg ikke kan trene på ca 5 uker er det fint å få gjort noe annet. Åh, som jeg ser frem til sommer og sol akkurat nå! Føler det er på tide at Aleksander og jeg setter oss ned for å planlegge hva vi skal i sommer. Har du noen gode og barnevennlige ferietips?