Vi var bare 19 år, du og jeg

Vi var bare 19 år, du og jeg. Så forskjellige som man kunne bli, men likevel så nære. Jeg husker den sommerdagen som den var i går, da vi satt på verandaen hjemme hos mamma. Solen skinte, men akkurat den dagen hadde det passet bedre om det høljet ned. Du hadde kjærlighetssorg og jeg var sint. Mest sint for at noen kunne behandle venninnen min så dårlig, og litt sint for at du kunne falle for en drittsekk som han. Det skjærte langt inn i hjerterota å se hvor vondt du hadde det.

Løsningen din var nok den siste jeg hadde tenkt på, du lo når du fant frem sitronen og flasken med vodka. Vi snakket om alt mellom himmel og jord, med tårer og latter om hverandre. Det var faktisk litt komisk hvor forskjellig sted vi var på i livet der og da. For jeg var gravid, og du hadde blitt dumpa. Ordene som kom ut av munnen din satt et lite støkk i meg, som om hjerte hoppet over et lite slag. «Jeg hadde tatt abort om jeg ble gravid», sa du midt i en av samtalene. Du hadde all rett til å si det, å bestemme over din egen kropp. Det gjorde bare litt vondt at ordene bare falt ut av munnen din – at det kunne være så lett å si?

 

 

Flasken med vodka var satt på hylla, og ting så lysere ut i løpet av dagene som gikk. Vi hadde tross alt hverandre, og du hadde nok selvironi til å snu en enhver tragedie til noe vi kunne le av. For sannheten var at ting ikke akkurat gikk din vei. Det stoppet uansett ikke deg i og glede deg på mine vegne som snart var 18 uker på vei med en voksende mage. Du strålte opp når du snakket om at du skulle bli «tante». Vi skulle snart få vite kjønnet, og du telte ned dagene for du skulle så klart være med på ultralyd. Jeg vet ikke hvem av oss som var mest spente, men du hadde gjettet riktig på forhånd – det ble en liten jente. Du var så rørt av å se det lille hjertet slå, de tynne armene og bena som viftet til alle kanter. Jeg kjenner deg så godt at det var lett å se at noe endret seg den dagen, nemlig ditt syn på abort.

Som du sier nå «Når jeg ble med på ultralyden forsto jeg hva du mente, og fra den dagen har jeg alltid vært enig med deg. Man vet ikke hva man gjør når man faktisk er gravid. Det er så fint at man kan bestemme selv over sin egen kropp, det er nok ikke mulig å bestemme seg på forhånd.»

 


                                                                                                            Ps: Stakkars Betina på bildene har ingenting med teksten å gjøre ♡♡

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg