VEKTA VISTE HELE…

Selv om denne mandagen startet litt skeis, er det positivt at jeg har fått mye unna på listen min. Macbooken min så ut som en lysende discokule når jeg åpnet skjermen i dag tidlig til min store frustrasjon. Aner ikke hvorfor men den er helt ødelagt…

Lucas og jeg har fått vært på 10 måneders kontroll. Vekta viste hele 11,2 kg og målebåndet hele 79 cm langt på lillegutt i dag. Når jeg først var på helsestasjonen spurte jeg om HPV-vaksinen. Jeg fikk ikke fortsatt på den andre sprøyten fordi jeg var gravid med Lucas på det tidspunktet tilbake i tid. Så jeg var så heldig å få satt den i dag, selv om fristen egentlig er ute. Når det kommer til graviditet og barn er jeg veldig fornøyd med Helse Norge! De fortjener litt skryt også 🙂 Nå skal jeg ut på tur med mamma og planlegge en ny tur til Spania!

ELSKER DAGER SOM DENNE

Det er noen mennesker man bare blir så glad av å være rundt. Nå har vi besøk av venninnen min og bestekompisen til Lucas som er noen måneder yngre. I fremtiden blir de nok i hvert fall det! Jeg elsker søndager som denne hvor man bare har god tid til så fine mennesker. Vi har spist en deilig lunsj og nå sover guttene våre. Så denne tiden har vi begge lært å nyte. Senere i dag får vi et annet besøk, så det blir en veldig sosial søndag! Akkurat som Aleksander, Maria og jeg liker den 🙂 
.                                                     Fineste Theodor & Lucas ♡ 

Kan vi ikke bare reise?

Jeg fikk sjokk når jeg våknet og så på mobilen i dag. Måtte se et par ganger for å se at klokkeslettet faktisk stemte. Det sier seg selv at det ble en sen kveld i går, når vi alle våknet klokken 10:00 her i huset. Vanligvis er barna oppe rundt syv-åtte tiden. Gårsdagen kommer jeg ikke til å glemme, det ble en minnerik kveld. ♡
Når vi sto opp og begynte på frokosten begynte Alek og jeg å snakke om å reise bort. Bare noen dager uten barna. Sist vi gjorde det var jeg veldig gravid, hadde bekkenløsning så det ble en rolig tur med minst mulig gåing. Vi bladde igjennom disse bildene fra Milano. Man har godt av et lite avbrekk en gang i blant, for hverdagen går i ett med to barn. Jeg er veldig sånn som vil at ting skal skje med en gang, men vi får høre med mamma og svigers om det i det hele tatt lar seg gjøre 🙂

 

HVA SKAL MAN EGENTLIG SI

 

Dette er det verste med å ha en blogg alle kan lese. At man er redd for å si noe feil, tråkke på noens føtter når det ikke gjelder seg selv. 2020 er et år som ikke bare kommer til lå bli enkelt. Vi kommer til å kjenne på en usikkerhet som er vanskelig å forholde seg til, når det gjelder sykdom i nærmeste familie. I alle vanskelige stunder kan man likevel finne noe positivt. Som at man ser samholdet blomstre mer enn noen gang.

Jeg har sett frem til denne dagen her med de som betyr så innmari mye for meg. For i kveld skal vi feire Aleksander sin pappa. Det blir nok en minnerik kveld for både liten og stor. Så om en times tid skal vi innover mot byen. Nå må jeg legge bort pcen og fikse Lucas og Maria som skal ha på finstasen. Hun vil ha på akkurat denne kjolen og vil ikke godta at den er i minste laget når knappen ikke vil igjen (uten makt). Kan godt se hvem hun har viljen fra. Eplet faller vel ikke så langt fra stammen?


Den endelige stamtalen

Spørsmålet jeg aldri trodde skulle komme dukker stadig opp i hodet mitt. Jeg vipper så mye frem og tilbake på akkurat det her.
Den tunge graviditeten var glemt på sekundet, da Lucas Matheo meldte sin ankomst på Ullevål sykehus for snart 1 år siden. Lei var ikke et ord som kunne beskrevet hvor sliten jeg var av den tunge magen. Jeg snakket vel ikke om så mye annet enn at “gravid skulle jeg aldri bli igjen”, i hvert fall de siste månedene. 
Det var først da Lucas lå i armene mine jeg kjente på hvor fort ting kan snu. Som at noen knipset og med det endret jeg fullstendig mening. Verdens fineste lille gutt, han kan da umulig være sistemann tenkte jeg uten å si det høyt. Vi hadde en samtale her om dagen og luftet hva vi begge tenkte. Vi fant ut at det beste er å ta den endelige samtalen om et års tid, å se hvor vi er i livet. Om vi har det fint som en familie på fire, eller om vi ønsker oss en til. For om vi skal få en til vil jeg ikke ha for langt mellomrom denne gangen. Det er ikke vanskelig å se hvor mye glede Maria og Lucas allerede har av hverandre. Maria snakker daglig om hvorfor de andre har flere søsken enn henne i barnehagen og hvor urettferdig det er. Mamma har alltid sagt at jeg kommer til å få tre, så vi får se hva tiden bringer ♡
– Hvis du har flere barn, hva var den største forskjellen fra to til tre?

GJENSYNSGLEDE

For å være helt ærlig er det nok ikke jeg som har vært mest savnet. Det er nok denne karen her og søsteren hans. Så nå er Lucas og jeg i gang med maten for mormor kommer endelig på besøk nå. Det er mange uker siden vi har sett henne. Så det skal bli koselig med litt tid sammen i dag. Været er upåklagelig så vi skal komme oss ut å nyte det 🙂 Etter lunsjen vel og merke!

DU KAN IKKE SI NEI

Jeg kan så enkelt se på øyene hans at samtalen slutter her. “Vi må se hva hun har lyst til selv, runder jeg alltid av med”. Aleksander er nok bare redd. Både for utgiftene men mest for selve hesten. At Maria skal skade seg med det store dyret er nok hans store frykt siden han ikke er spesielt dyrevandt. På det tidspunktet vi møttes for snart 7 år siden hadde jeg hest, og jeg husker han var livredd.  Nå som Lucas er så liten hadde jeg ikke hatt tid til å være i stallen hver dag, men bestevenninnen min har en liten ponni vi kan låne. Det kan Aleksander faktisk ikke si nei til. Så får vi se hva hun har lyst til med årene ♡ Han er nok mest redd for at Maria og jeg en dag ønsker oss en egen 🙂 Det hadde jo vært koselig!

UKEN SOM GIKK

AKKURAT NÅ: Merker jeg at det er på tide jeg kommer litt på banen så ting blir avsluttet her hjemme. Det er så mange rom her hjemme som er “nesten ferdige” som kun mangler litt småtteri her og der. Så nå lager en oversikt over hva som mangler som kan bli gjort i dag. Aleksander er flink til å dra igang prosjekter og da kan det gå litt fort i svingene før han hopper videre på neste 🙂


UKENS POSITIVE: 
Det var tøft, men det var en lettelse å få begravelsen til bestemor overstått. Så når jeg ser tilbake på uken som gikk var det noe positivt å se tilbake på. Man får ikke bearbeidet sorgen når man venter på  Ikke minst at Aleksander hadde tårer i øynene når jeg holdt talen for henne. Det er et sjeldent syn egentlig!

UKENS TANKE: Jeg har kommet inn i en skikkelig fin flyt med treningen. Satt meg en mål om og minst være der tre dager i uken for å trene fullkroppsøkter. Forrige uke ble det to cardio-økter i tillegg bare fordi jeg hadde lyst. Mitt beste tips et uten tvil å sette seg mål, konkurrere med seg selv og oppdatere spillelista på Spotify!

UKENS FAVORITTPLAGG:

 

UKENS CRAVING: Merker at matlysten er tilbake nå som jeg har vært så flink med treningen. Plutselig har jeg fått lyst til å kokkelere litt igjen og da går det mye i sunn mat som fisk og kylling. På kveldene har jeg cravet på litt søtsaker og da er ostepop av alle ting en klar favoritt.

UKENS HØYDEPUNKT:
Har siklet på disse jakkene i så lang tid. Min kjære overrasket meg med disse forrige uke!

UKENS SERIE: Så siste episoden av «Kevin Hart: Don´t Fuck This Up» nå. Det er vel seks episoder fra han var på turne og generelt om opp og nedturer i livet. Likte den veldig god for han virker så ærlig! Ellers ser jeg Messiah nå som bestevenninnen min anbefalte meg.

UKENS IRRITASJONSMOMENT: Det er mer enn et irritasjonsmoment, det er helt sinnsykt at mennesker kan være så jævlige. Dokumentaren “don’t fuck with cats, hunting an internet killer” satt et skikkelig stukk i meg.

UKENS MATRETT: Sashimi har stått på menyen hver eneste dag omtrent. Høres kjedelig ut, men blir liksom ikke lei!

UKENS SANG:«Another Place» Bastille, Alessia Cara – Elsker den

UKENS MEST LESTE INNLEGG:
Når vi faktisk må være sammen
Et siste farvel
Kveldens planer

Når vi faktisk må være sammen

Hva tror du egentlig vi kommer til å gjøre, den dagen alt stopper opp for vi er tom for prosjekter? Spørsmålet er egentlig litt morsomt når vi snakker om det. Forholdet vårt er nærmest et eneste stort prosjekt, for vi elsker å pusse opp sammen. To klønete klovner som får til det meste til slutt. Så fort det er fem minutters stillhet her hjemme er vi igang. Lucas sover og Maria leker med naboguttene. Da spiller det ingen rolle hvilken dag det er, det er alltids en mulighet til å starte på noe nytt!

Jeg er spent på den dagen vi er ferdige med alt og ikke kan finne på noe mer her hjemme. Kanskje vi får begynne ute på et dokkehus til Maria i hagen eller noe slikt, haha 🙂 Tenkte å vise dere litt mer av hva vi holder på med senere! Tok med kamera så jeg kan lage en ny videoblogg.

YESTERDAYS LOOK

Tenk at jeg fikk denne fine jumpsuiten fra mamma. Morsomt at vi kan bytte klær oss i mellom! Jeg hadde en tipp topp dag i går. Merket at hode mitt dunket litt ekstra i dag tidlig, og at kroppen trengte mer søvn. Så jeg var heldig som fikk sove ordentlig ut, mens Aleksander sto opp med barna. Nå skal vi videre i en annen barnebursdag til kusinen til Maria. Så her går det i ett med bursdager denne helgen. Ser veldig frem til kvelden hjemme med venninnene mine senere i dag! 🙂