Det var på tide med noe nytt

Jeg følte meg veldig inspirert da jeg lette rundt på nettet, og fant alt vi trengte til vårt nye hjem. Alle de gamle møblene står igjen i det gamle huset, så vi måtte kjøpe nytt. I stuen gikk jeg for marmor eller stein på alle møblene, og lot veggene være hvite siden det er en åpen kjøkken løsning til stuen. Det var på tide med noe nytt, og jeg har tenkt på litt mørkere farger siden jeg var i Gøteborg for fryktelig lenge siden. Det er noe med at stilen skal passe til huset, og i rekkehuset syntes jeg ikke det passet helt. Forandring fryder, jeg gleder meg til vi er litt mer ferdige så skal jeg lage en ny house tour som har blitt etterlyst 🙂 

Total mangel på empati – jeg blir kvalm


Det hjelper ikke at hjerte mitt gråter. Det hjelper heller ikke at det aldri vil være en celle i min kropp som kan forstå slike handlinger. Hjerteskjærende som det er, er det en realitet at dette skjer – og kommer til å skje. Dette er et godt eksempel på at rettsvernet for dyr ikke fungerer i Norge:

45 DAGER I FENGSEL FOR BRUDD PÅ DYREVELFERDSLOVEN – IKKE AKSEPTABELT

NOAH skriver: En mann møtte nylig i Høyesterett for brudd på dyrevelferdsloven etter han tok livet av to katter ved å knekke nakken på dem med hendene. Den tiltalte hang dem deretter opp i et rep før han brant dem i ovnen. Mannen har uttalt at han tok livet av kattene for å hevne seg på sin ekskone. NOAH mener at handlingene er tydelig preget av total mangel på empati og respekt for dyrs egenverdi.

Mannen ble opprinnelig dømt til 75 dagers fengsel for grovt brudd på dyrevelferdsloven, og ble også fradømt retten til dyrehold i 10 år. Etter saken kom opp i Høyesterett er han nå dømt til kun 45 dagers fengsel, og er ikke lenger dømt til forbud mot dyrehold. Dette fordi Høyesterett mente lidelsen mannen påførte kattene ikke var “vesentlig”, og at handlingen derfor ikke ble ansett som et grovt brudd på dyrevelferdsloven.

Høyesterett mener denne saken vil være veiledende for straffenivået for brudd på dyrevelferdsloven i Norge. NOAH mener det er uakseptabelt at en slik dom skal sette grunnlaget for hvordan andre brudd på dyrevelferdsloven skal straffes.

Jeg blir forbanna, kvalm og sint når jeg leser dette. Det finnes mye man kan gjøre for å støtte NOAH og deres arbeid for dyrenes rettsvern.
Trykk HER for å komme til siden deres å lese mer.

 

Tenkte jeg meg det ikke

Jeg ble sittende i en overraskende behagelig stol å studere folkemengden som buet, hojet og herjet i takt som de trampet om hverandre. Jeg frøys ikke der jeg satt innpakket i tepper, med kakao i hånden. Jeg hadde surret skjerfet i rødt, hvit og blått som Aleksander kom med godt rundt halsen. “Sterkere sammen” tror jeg det sto skrevet på det. Det slo meg tidligere på dagen at det var en god mulighet for at vi kunne ende opp på en fotballkamp. Jeg var så mett at jeg holdt på å sprekke der jeg satt, for tre-retter blir fort seks for meg når Aleksander ikke er like glad i maten som blir servert. Det spilte egentlig ingen rolle hva vi gjorde, det var deilig med en liten pause hvor man bare har seg selv å tenke på. Da dommeren blåste i fløyten for siste gang kjente jeg at det var på tide å hente Maria & Lucas. Norge vant forresten, så det var hyggelig – men neste gang bestemmer jeg 🙂 

Når Aleksander bestemmer kvelden

I kveld skal vi ha barnefri, så nå er vi  på vei til svigers som skal passe barna noen timer.  De legger seg der, så henter vi de bare litt senere på kvelden. Jeg vet ikke helt hva Aleksander har planlagt – men det lure blikket har jeg sett før. Tviler på at det blir en romantisk middag med frieri i hvert fall – haha. Det er lenge siden vi har gjort noe sammen bare vi to, så hyggelig blir det uansett ♡ Man har godt av litt kjæreste-tid i blant! 

NÅ KAN JEG ENDELIG VISE DERE

Nå må jeg gi meg selv en klapp på skulderen! Endelig har det gått fra fullstendig kaos til ganske hjemmekoselig. Som dere ser er det mange esker igjen, men alt til sin tid. Jeg har ryddet og holdt på de siste dagene fra morgen til kveld. Så nå kan jeg vise dere stuen og kjøkkenet vårt her i det nye huset. Jeg er så glad for at jeg trives her, og allerede føler meg hjemme. Det har virkelig alt å si!

.                                                                                             Hva synes du? ♡

HALVTÅRSDAG

Det er helt sinnsykt at det allerede har gått et halvt år, siden denne gutten kom til verden. Lucas Matheo er en skikkelig gladgutt, som får meg til å smile og le hver dag. Han er så blid og god at jeg føler meg litt forelsket ♡ Før jeg skryter av hvor flink han er til å sove skal sies at første dag på sykehuset gråt han helt hysterisk hele natten, og jeg tenkte HJELPdette blir slitsomt. Siden den dagen har han utrolig nok sovet hver eneste natt. Så sovehjertet har han arvet fra sin far uten tvil!
.                                                                                               6 måneder 

.                                                                                                        Vekt: 8,7 kilo

.                                                                                                       Høyde: 71 cm
Utvikling: Den største forskjellen er hvor mye sterkere han har blitt, spesielt når han ligger på magen. Han flytter seg rundt og trekker bena opp mot magen for å etter hvert lære å krabbe. Armene føler jeg går litt alle veier, og han bruker stemmen bevist for å få kontakt. Det er veldig gøy å se hvor mye “med” han er.

Søvnrutiner: Jeg merker at han trenger mye søvn til faste rutiner. Han blir fort sliten etter han har spist og lekt på dagtid også, så han hviler 2-3 ganger. På kvelden sovner han for natten som regel likt som storesøster, men det er nok ganske tilfeldig. Vi har egentlig aldri stresset med søvn og rutiner, det har bare gått seg til.Som jeg gleder meg til å se deg vokse opp lillevenn, selv om det går litt for fort synes jeg!

Sommerhytta Vol.2

“Kom igjen, det er du som er mannen her” Aleksander sto med skoen i den ene hånden, og hadde bommet for tredje gang på den gigantiske edderkoppen vi løp etter. For hver gang han smalt skoen i bakken uten å treffe, kjente jeg på frustrasjonen som bygde seg opp. Tilslutt så jeg for meg hvordan natten kom til å bli, men den gående rundt og jeg liggende våken. Jubelen da han traff var nesten høyere enn da budet vårt ble godtatt og vi kjøpte huset, og mamma lo godt av oss begge to. 
Tilbake til der vi satt med alle møblene halvskrudd, og verktøy flytende rundt fikk vi begge et lite flashback til Sommerhytta. Det var riktig nok mye mer krevende enn dette, men det har virkelig gjort at vi begge liker å ha prosjekter sammen. Aleksander er fortsatt litt for glad i å starte på det han har mest lyst til, så det er godt han har meg som kan holde han på rett kurs – haha. Han så nemlig ut som et spørsmålstegn da jeg forklarte at det var litt viktig å få det ferdig oppe først, og ikke slippe alt i hendene for å starte på kinorommet han fikk trumfet igjennom nede. Heldigvis har svigers hjulpet oss masse, og vi er som regel alltid enige!

Vet ikke om jeg skal le eller gråte

Jeg vet at dette bare er en fase som snart er over, men jeg får virkelig ikke ro i sjelen før ting er på plass. Nå ringte det nettopp på døren, og der sto det 31 kollier på 600 kg. Det er alt vi trenger av møbler sånn i førsteomgang. De fleste må man være to for å bære, så det er enda godt det ikke regner akkurat nå. Aleksander er heldigvis snart hjemme, men med to barn i tillegg tar det tid å få gjort det man skal. Akkurat nå vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte, for det er pappesker både inne og ute – jeg gleder meg til vi kommer i mål!

Dette er kun eskene som står på gårdsplassen. Terrassen og gangen er også full så det er bare å brette opp ermene. 🙂 

Når man først har muligheten

Jeg elsker å ha mye å se frem til! I det siste har jeg tenkt mye på at dette året er ganske spesielt. Lucas er hjemme, og Maria Adina går siste året sitt i barnehagen. Så hvorfor ikke oppleve mest mulig og reise når man først har muligheten? Jeg er heldig som har mamma sin leilighet i Spania, så vi har allerede booket nye flybilletter tilbake. Med tanke på at vi trenger å komme i hus nå som vi er nyinnflyttet satt vi turen noen måneder frem i tid. Når vi først snakker om å reise er det bare noen uker til jeg skal på jentetur, og skal være borte en helg fra Lucas. For å være ærlig har jeg litt blandede følelser for å reise fra han.  Jeg “trøster” meg selv med at det kun er én helg ♡ Vet jeg har veldig godt av det sånn egentlig!

Jeg ble skikkelig dårlig

Kan ikke huske når jeg var så dårlig som jeg var i natt. Jeg ble skikkelig matforgiftet etter burgeren jeg spiste på lørdag, mens jeg så på Skal vi danse men noen venninner. Det var så merkelig at det bare var jeg som ble syk. Jeg følte meg ikke akkurat i toppform i dag, men jeg har fått gjort utrolig mye i huset. Det er fortsatt mye igjen, for møblene våre har enda ikke kommet. Selv om det har vært litt stillere fra meg enn vanlig har jeg rukket å spille inn en liten videoblogg – så den håper jeg å få ut så fort som mulig!
Denne helgen har min fine lille, rare hund vært på besøk hos meg. Tror naboene allerede er lei av at jeg ropet “JACKPOT” hver gang han sniker seg ut inngangsdøren og inn i en annens hage. Selv om han egentlig er min, har ikke hjerte til å ta han fra mamma, så jeg har han når hun jobber <3 Jeg skulle gjerne hatt han hele tiden!