Lørdagskos & alvorsprat

Vi ligger i sengen alle tre, med bena mot hverandre og kroppene litt spredt rundt. Vinduet er åpent og jeg kan lukte hvor effektiv naboen er kontra oss her vi ligger. Det nyklipte gresset med klipperen som suser og går plager meg ikke denne lørdags formiddagen. Far som sønn, begge dypt inn i drømmeland, og jeg kjenner på følelsen av å være komplett selv i dette kaoset fra gårsdagens festligheter med venner, grilling og bowling.

I det samme sekundet hvor jeg ligger og ser på Lucas og Aleksander legger jeg mekre til at Maria er ekstra stille. Hun fikk låne min mobil for å se på barne tv – men nå står ytterdøren åpen, både jenta og mobilen er forsvunnet. Det er ironisk hvor fort det kan snu, jeg fikk fullstendig panikk når jeg ikke så hun utenfor, og ikke hos nabojenta hun alltid pleier å få besøke. Det er rart hvordan sekundene plutselig tar kvelertak bare de få minuttene det tok å finne hun. Da den lille jenta kom gående i den blå kjolen, uten og sko og med mobilen min i hånden kunne jeg ikke blitt mer lettet. Alvorspraten har vart lenge nok, så nå skal vi ut å spise pizza og ta en is – det er tross alt lørdag!

Tenkte å dele noen bilder fra gårsdagen litt senere i dag, vi koste oss skikkelig!

Kjære redde og gravide kvinne

Selv hadde jeg to helt forskjellige svangerskap både fysisk og psykisk. Likevel var det etter fødselen med Lucas at jeg merket den største forskjellen av dem alle. Jaget om å komme raskest mulig tilbake på trening var nærmest ikke eksisterende denne gangen. Antagelig fordi jeg hadde blitt noen år eldre, og kjente på en helt annen ro. Du som skriver til meg at du er redd og gravid med masse spørsmål, jeg skal svare så godt jeg kan ut ifra mine erfaringer. Det skjer store forandringer under en graviditet og jeg kjente selv på følelsen av å miste litt kontroll over kroppen. For som førstegangsfødene har man jo aldri vært igjennom det før, så man aner ikke hva man går til. Mitt beste råd er å snakke med en jordmor du har tillit til på helsestasjonen der du bor. De er virkelig gull verdt, så finn en du føler at du kan snakke med. Du skriver at du er redd for strekkmerker/vil vite hvilken krem man burde kjøpe fordi du er redd for at magen ikke trekker seg sammen igjen/ser ut som før. Når det kommer til kremer som skal forhindre strekkmerker brukte jeg ikke én krone på det. Jeg har i hvert fall ingen tro på at det fungerer noe mer enn en vanlig bodylotion. Etter Maria hadde jeg ikke så mye strekkmerker, så jeg tror det handler mer om gener for å være ærlig. Etter Lucas har jeg fått litt flere på den siden han lå mest på, men det er ikke noe jeg tenker på. På en måte er det bare et kult bevis på at jeg har bært frem to friske barn. Magen min trakk seg ikke like fort sammen denne gangen som med Maria, men de sier jo at livmoren bruker litt lengre tid hver gang. Amming gjør jo at den prosessen går litt fortere også, hvis du skal det. Når det kommer til bilder la jeg ut noen etter fødselen som du kan se her. Selv hadde jeg to veldig gode opplevelser med fødsel, mens jeg syntes graviditetene (spesielt med Lucas) var litt vanskelig. Jeg følte meg veldig alene i svangerskapet selv om jeg hadde mange rundt meg. Det fine for meg var at mange av tankene og bekymringene forsvant så fort jeg ble mamma. Så jeg håper at du har noen du kan snakke med, det hjelper alltid! Masse masse lykke til kjære deg – du har mye å se fram til ♡

Du & jeg

I og med at disse dagene ikke kommer til å vare for alltid sørger jeg for å nyte de litt ekstra. Lucas Matheo ligger klar i vognen sin, og sovner som regel like fort som hjulene begynner å rulle. Jeg elsker dager som denne når den største utfordringen er å rekke toget, da har man ikke mye å klage på. Det høres kanskje enkelt ut, men jeg kan love deg at det alltid skjer noe på vei ut døren med en liten baby. Lucas og jeg skal en tur til Ski på en aldri så liten handletur, det er ekstra koselig når bestevenninnen min jobber på senteret. Ha en fin dag – så snakkes vi litt senere! ♡

Skal – skal ikke?

Jeg får litt panikk av å overlate ansvaret til noen andre enn meg selv. Mammarollen kom med en god dose overbeskyttende kontrollfreak for min del. Jeg vet at barna har det minst like bra hos svigermor, jeg liker bare å ha en finger med i spillet. Nå som vi har invitert til grilling hjemme hos oss med venner på fredag kjenner jeg allerede litt på klumpen i magen. Det høres sikkert merkelig ut når jeg sier at jeg nesten savner de litt allerede. Jeg er heldigvis ikke langt unna hvis det er noe, og Lucas tar flaske – så det skal nok gå fint! Tror vi har veldig godt av en sånn kveld og jeg kommer garantert til å kose meg så fort vi får besøk!

Det er helt greit – og ikke føle det sånn!

Bare vent sa de. Du kommer til å føle det sånn, og da er all smerten glemt på sekundet. Så fort fødselen er over og du legger hun på brystet ditt for første gang vil du kjenne den intense følelsen av kjærlighet og tilknyttelse. Det skjedde så fort, alt var så nytt og jeg ventet på øyeblikket jeg hadde blitt fortalt siden dagen jeg ble gravid. Det var bare det, at sånn ble det aldri for meg. For meg tok det tid før det kjentes naturlig. Alt var så nytt og jeg hadde aldri vært mamma før.
Det var først med Lucas at jeg forstod hva de snakket om. Det var en følelse jeg aldri hadde kjent på før – som et lykkerus uten ende. Det første jeg sa var at jeg elsket han over alt på jord. Og jeg tror det er like naturlig, for vi er alle forskjellige. Maria Adina har lært meg hvor høyt man kan elske et lite barn, det tok bare litt tid å senke skuldrene og kjenne på den følelsen som førstegangsmor for meg. Jeg tror det er viktig å fortelle nettopp det til andre kommende mødre, at det er ikke likt for alle. Ingen kan fortelle deg akkurat hvordan det kommer til å bli.

Vi har ikke glemt dere!

Det har skjedd mye i det siste, så dessverre ble innspillingen av videobloggen angående sommerhytta satt på vent til nå. I morgen skal endelig Emma og jeg møtes så vi får svart på så mye som mulig av spørsmålene deres. Det kan bli spennende for det vil nok skape mange reaksjoner! Jeg er så glad for at folk flest forstår at seks av åtte deltakere ikke hadde reagert på denne måten uten grunn. Det er dessuten ikke bare oss, men også seerne som har blitt ført bak lyset.

Timene fram til nå

Jeg som er så vár på lyder pleier å få med meg hvert minste steg som blir tatt selv om jeg har lagt meg her i huset. I dag derimot våknet jeg med hjerteklapp av noe som hørtes ut som om de drev med sprengingsarbeid inne i huset vårt, så jeg gikk ned for å se. Der sto Maria Adina med det største smilet om munnen og danset i pysjen. Hun hadde klart å slå på anlegget selv, og volumet på fullt. Til min store lettelse var stuen fortsatt like hel – hun finner på rimelig mye rart om dagen så det kunne fort gått andre vei. Til tross for en pang-start på dagen tok vi en rolig morgen før Lucas og jeg fulgte Maria i barnehagen. På vei hjem gikk jeg innom mamma, inviterte meg selv på frokost og fikk i samme slengen med meg hun og Jackpot med ut på tur. Nå skal jeg besøke bestemoren min som har kommet på aldershjem, men som ikke er helt fornøyd med å være der. Håper vi kan finne en løsning som hun er fornøyd med! Det er ikke bare lett å bli så gammel, hun blir tross alt 96 år neste måned. Det var mine timer kort oppsummert frem til nå!

my best friend

Jeg trives virkelig som mamma, og jeg vet jeg kommer til å savne denne tiden når Lucas begynner i barnehage. Vi tar virkelig dagene som de faller seg, og koser oss på dagtid alene hjemme. Vi er ute på trilleturer hver dag, noe som passer fint når man har hund. Jeg fikk jo jack Russel terrieren min Jackpot i konfirmasjonsgave av mamma, men nå deler vi på han. Det er mye ansvar å ha hund, og nå som vi fortsatt et naboer (frem til vi flytter) slipper han å være alene. For en av oss er som regel alltid hjemme. Jackpot er virkelig min beste venn, vet ikke hva jeg hadde gjort uten den hunden der altså!Å stå opp til solskinn er virkelig det beste jeg vet. Det er bare å nyte været så lenge det varer, for det snur så altfor fort igjen!
Ha en fin mandag, så snakkes vi litt senere i dag ♡

Hvem frir først?

Jeg har kost meg skikkelig med jentene mine i helgen. Det er lett å glemme hvor viktig det er å legge bort, alt av sosiale medier og slå av tven for det først da de litt dypere samtalene tar form. Blant alt mellom himmel og jord & latter og tårer snakket vi blant annet om hvem som kom til å gifte seg først i vennegjengen vår. Selv kunne jeg aldri ha fridd til Aleksander, haha – men venninnen min kunne derimot ha gjort det. Sånn jeg ser på bryllup er det egentlig bare en stor fest for å bekrefte at man vil være sammen både i opp og nedturer. Når det kommer til meg selv og Aleksander føler jeg at vi var såpass tidlig ute med å få barn at det ikke er noe hastverk. Gleder meg først og fremst til noen av vennene våre skal gifte seg, og vi skal i deres bryllup! Så det er bare å fri i vei gutta – damene deres er rimelig bra!

Dette er et gammelt bilde fra jeg plukket med meg noen blomster i Sardinia. Er det noe jeg har lyst til med dette ustabile været er det å hoppe på en tur til et annet land, og gjerne tilbake dit!