Ukens spørsmål

Hva tenker du, vil du ha flere barn?
Nei – eller akkurat det spørsmålet er litt vanskelig å svare på. Akkurat nå følger jeg meg veldig fornøyd med to barn, jeg har jo hendene fulle om dagen. Likevel skal man aldri si aldri, man får vel bare se hva tiden bringer!

Kan du ha en housetour?
Ja, det skal jeg absolutt få til veldig snart!


Hvorfor valgte dere å bli med på sommerhytta?
Vi valgte å bli med på sommerhytta fordi vi drømte om en hytte til familien vår. Det er jo et koselig familieprogram som er lett å like. Når sjansen bød seg og vi ble trukket ut til å være med måtte vi bare takke ja. 

Hva synes dere om å være med i programmet?
Under selv innspillingen av sommerhytta hadde det helt ærlig ganske mye å si hvem det var som filmet feks inne i hytta.
Noen hadde man ekstra god kjemi med, og da hadde vi det veldig gøy! Andre ganger kunne det være utfordrende å stå med kamera og svare på spørsmål når man så tiden rant ut og kjente tårene presse på. Med så lite søvn som det ble på oss ble det alltid tøft på slutten. Alt i alt ser jeg på det som en fin og lærerik opplevelse på godt og vondt.

Har dere fortsatt kontakt med de dere konkurrerte mot?
Vi har god kontakt med de fleste parene etter sommerhytta!

Er finalen direkte?
Nei, det er den ikke.

Kan de som har hytten bruke den nå?
De som vinner hytta får ikke bruke den før programmet er ferdig sendt.

Er håret ditt naturlig eller har du hair-extensions?
Ja det er det, bruker ikke noe extensions.

Sminker du deg hver dag? Kan du lage et innlegg om hva du bruker?
Stort sett går jeg uten sminke, men innimellom sminker jeg meg. Det kan jeg gjøre!

Kan du bli mer aktiv på youtube?
Ja, det er morsomt å spille inn videoer så det skal jeg prøve på. Kom gjerne med forslag!

Nå skjønner jeg hva de mener

“Er det sommerhytta babyen?” Jeg er virkelig ikke vandt til at folk stopper meg for å snakke. Det er så utrolig mange koselige mennesker, og det er bare stas å vise frem lille Lucas. Det er så morsomt, for alle sier det samme om at jeg må huske å nyte denne tiden. Det føler jeg virkelig at jeg gjør også, etter Maria skjønner jeg hva de mener. De små bodyene jeg nå henger opp på tørkesnoren er plutselig for små, etter kun åtte uker. Skulle nesten ønske jeg kunne stoppe tiden, så jeg kunne ha han i armene mine for alltid. Neste sommer løper han rundt og akkurat nå er det litt vemodig å tenke på.
Som jeg skrev i går skulle jeg hjelpe venninnen min med å vaske og rydde leiligheten hennes, og hun ble satt ut over hvor fort det gikk. Det er nok fordi jeg er vandt til å gjøre ting mellom slagene her hjemme. Ingenting skjer av seg selv, så det beste er bare å få det gjort med engang. Da blir det så mye koseligere! 

Apropos de små bodyene så fikk Lucas noen nye klær mens vi var i byen. Så nå er vi klar for sommer og sol alle mann. Solhatten han har på seg er vel det eneste han har arvet av søsteren sin – nesten alt annet var nemlig rosa eller med blonder. Så sikker som jeg var på at vi kom til å få to jenter, tenkte jeg ikke at det hadde vært lurt med litt andre farger også. 

Running late

Jeg strekker gjerne ut en hånd om jeg har mulighet og noen av vennene mine trenger hjelp. Så denne mandagen skal Lucas og jeg forhåpentligvis rekke toget nå som går hvert øyeblikk. Nå for tiden er han sjefen i huset, og det skjer som regel alltid noe på vei ut! Uansett – det er skikkelig koselig å kunne gi litt tilbake, for jeg føler at det bestandig er jeg som får hjelp til alle mine prosjekter her hjemme. Når man er to går ting så mye fortere, så vi skal egentlig bare snu leiligheten til bestevenninnen min opp ned så den blir ryddig og ren. Etter det skal vi spise lunsj og kose oss før jeg må hjem til Maria Adina. Vi snakkes litt senere!

finally there

Når jeg tenker tilbake på det nå, drømte jeg om nettopp denne dagen store deler av svangerskapet. For jeg kan nesten ikke sette ord på hvor deilig det er å være igang igjen. Treningen gir meg så utrolig mye i hverdagen, og det har ikke vært det samme med den store magen som stort sett har føltes litt i veien. Jeg elsker å være mamma, men definitivt ikke å gå gravid! Akkurat nå har jeg mest lyst til å bli liggende i sengen og sove til i morgen, men jeg får middagsgjester hvert minutt. Kjenner at jeg er ganske sliten etter dagens økt, men det er en god følelse. Jeg er nok litt ekstra sliten fordi det har vært litt mye de siste dagene. Bestemoren min fikk drypp på fredag, så jeg dro rett til Ahus for å være der med henne. Min verste frykt er å miste henne, hun betyr virkelig alt for meg. Da er det ekstra viktig å ta vare på familien, så nå skal jeg begynne på maten også skal vi kose oss hjemme hos meg. Pappa ville se noen episoder av sommerhytta siden han ikke har sett på det, og så handy som han er er jeg spent på hva han har å si.

Så fort jeg ikke er der

Skjer det noe som ikke skal skje.. Kan virkelig ikke huske sist jeg hadde blodsmak i munn etter 45 minutter. Jeg tok med meg Lucas på trening for første gang og sjekket mobilen etter timen. “Er du i ammetåka eller? Du har glemt isen du spiste i sengen” sto det fra Aleksander. Jeg skjønte fort hvem den skyldige var, nemlig linselusen på bilde under. Det jeg derimot ikke forstod er hvordan han kunne tro at jeg kunne være så fjern. Det var jo selvfølgelig Maria som hadde forsynt seg selv fra fryseren og gjemt den under puta mi. Aldri en kjedelig dag med denne jenta i hus! 

Det som egentlig skjedde

Denne uken har jeg gruet meg til å se nettopp fordi dere seere aldri kommer til å se hva som egentlig skjedde på badromsuken. Jeg brettet opp ermene og gikk inn i uken med fullt fokus for denne gangen skulle vi komme i mål. Vi skulle ikke stå der på ukesfinalen uten å nå målstreken. Den første dagen gikk over alle forventinger, flislegging begynte å bli gøy når man så hvor langt vi hadde kommet. Vi var nesten ferdige med alle veggene på badet. Å takke nei til kakespising reddet ikke bare hytta vår fra å brenne ned, men vi lå for én gangs skyld foran alle de andre deltakerne.

Så kom beskjeden som ikke bare gjaldt oss, men også Jostein og Emma. De hadde ikke mer flis, og de visste ikke hvordan de skulle få tak i den. Klokken tikket, timene gikk og ingen hadde et ordentlig svar å gi oss. Hvordan kunne dette skje? Det ble snakk om at en assistent skulle sette seg på et fly til Bergen for og deretter kjøre den riktige flisen hjem til oss på Røsneskilen. Vi måtte se en hel arbeidsdag tapt i det vi tilslutt fikk flisen vår. Klokken burde vært stoppet, det var ikke rettferdig at vi plutselig lå så langt bakpå. Når Lars sier at det er vanskelig å lage et bad på en uke (som egentlig er fire dager) og man mistet en dag kan jeg love deg at det var vanskelig å holde motet oppe. Jeg visste ikke hva jeg skulle si når det viste seg at badromsinnredingen også var feil der vi sto 01:00 på natten dommerne skulle komme med rørleggerne som skulle montere. Fargen var dessverre neongrønn istedenfor hvit som vi hadde bestilt. Det skal sies at rørleggerne virkelig hadde stått på som helter den dagen. De startet hos KK og jobbet seg nedover i hyttene mot oss. Det vil også si at de kom til oss tilslutt, og de kunne ikke holde på stort lenger så slitene som de var.

Vi var midt i vasking av fliser, men valget var enkelt når det sto mellom og ikke få toalett og dusjarmatur eller å la de slippe til. For det var ikke plass til fem personer inne på det lille rommet, det sier seg selv. Når jeg skulle fortsette å vaske klarte jeg ikke holde tårene tilbake for alt hadde stivnet. Jeg la fra meg vaskekluten og fant fram skraper og pussepapir men det var altfor sent. Dørkarmen var også feilbestilt så det så ikke særlig pent ut. Timen før klokken ringte og tiden var ute ble badromsinnredningen montert i riktig farge. Jeg prøvde å pynte og style det fint, men dere har jo sett resultatet.

For å være helt ærlig syntes jeg ikke det burde vært en ukesfinale denne uken. Dommerne løste uenighetene seg i mellom ved å gi ut to hammere. Vinnerlagene hadde kjempe fine bad, men det var også lagene som hadde hatt flis hele veien så vidt jeg vet. Greit nok at vi sikkert ikke hadde fått til alt perfekt om vi hadde hatt flis, men vi hadde kommet i mål. Hadde vi konkurrert med samme mulighet til å vinne hadde det heller ikke føltes urettferdig om noen andre stakk av med gullhammeren. Produsenten kommer aldri til å fremstille leverandøren som har sponset alt dårlig, så nå som det er ferdig sendt følte jeg for å fortelle hva som egentlig skjedde.

.

Dette bør du tenke på før du melder deg på sommerhytta

Når telefonen kom at vi var plukket ut til å være med på sommerhytta blant flere hundre søkere kunne vi ikke gjøre noe annet enn å få fri fra jobb. Dette var en sjans man ikke får igjen tenkte vi. I etterkant tenkte jeg å komme med noen tips og råd, for akkurat dette skulle jeg gjerne visst på forhånd nå som man kan søke.


1. Venting – venting – venting. Hadde virkelig ikke sett for meg hvor mye tid vi kom til å bruke på å vente på å sette igang med ting. Det gikk seg riktignok til med ukene, for det skal klaffe med mange mennesker før ting ruller og går. Det kan lønne seg å ha en liten plan til hvordan man kan få brukt all dødtiden nyttig.

2. Du tenker kanskje at du er der for å bygge hytte, og det er du – men ikke glem at du skal lage tv. Jeg kunne aldri sett for meg hvor mye tid som gikk til alt mulig annet enn å bygge hytte. Selvsagt kom kamera til å være der, men det gikk sinnsykt mye tid til alt fra SU (når vi står og snakker) til Synk (når vi sitter) og ikke minst til konkurransene og ulike utflukter. Alt dette hadde jo egentlig vært veldig hyggelig, men med det tidspresset kjentes det ut som man gikk rundt med konstant hjertebank.

3. Det er vel ikke så vanskelig? Husker vi satt og så på sommerhytta sesongen før oss for vi hadde bare sett noen episoder av sommerhytta tidligere. Med mindre du kan en del fra før, kan jeg love deg at det er vanskeligere enn det ser ut som.

4. Det kan virkelig lønne seg å ha litt erfaring i baklommen. Jeg trodde på forhånd at progresjonen kom til å ha mye å si, for læringskurven vår var nok brattere enn for mange andre. Det dommerne dømmer er kun det ferdige resultatet, så om du har tenkt til å være med hadde jeg pusset opp et rom hjemme og øvd meg.

5. Det enkle kan være mer enn godt nok. Hadde jeg gjort dette på nytt hadde jeg aldri i verden valgt gips på vegger. For ikke bare er det tidskrevende men det er vanskelig å få det fint når man ikke legger sparklet i tynt nok lag. Det tar mange timer før det tørker og pusser man ikke overgangen perfekt blir det ikke pent. Jeg hadde nok tenkt enklere og valgt panel om jeg skulle gjort det på nytt!

6. En erfaring rikere uansett hvordan det går!
Det er jo kun én vinner som får sin egen hytte, men sånn jeg så på det når vi meldte oss på var at erfaringen også er en stor premie i seg selv. Det er utrolig gøy å kunne velge og vrake i kataloger og bygge drømmehytten sin. Hadde det ikke vært for sommerhytta hadde jeg aldri lært å flislegge eller og bygge alt vi gjorde. Den erfaringen kommer jeg til å ha bruk for videre i livet uansett hvem som vinner tilslutt.

 

Det man ikke får se denne uken

Nå som badromsuken er i gang er det én hendelse jeg er nødt til å fortelle om. For da Thor-Erling og Anette inviterte på kaffe og kaker valgte vi å takke nei, i frykt for og ikke bli ferdige. Det er vanskelig å forestille seg det tidspresset når man kun ser det på Tv. Mens de andre spiste kake og tok livet med ro kjente jeg plutselig at det begynte å lukte brent inne i hytta vår inn mot badet. En av kameramennene hadde satt opp en av lampene sine inne på badet som var så varm at det hadde tatt fyr over døren og begynt å spre seg bortover. Tør virkelig ikke tenke på hva som hadde skjedd om vi ikke hadde vært der. Antagelig hadde hele hytta stått i flammer om vi hadde spist kake den dagen. Sånn som vi blir fremstilt hadde nok ingen trodd på at det ikke var oss!


Må vi flytte eller hva gjør vi?

Husker fortsatt hvor glad jeg var da budet vårt ble godtatt i 2014 en uke før det egentlig skulle være visning. Jeg falt pladask for det søte lille rekkehuset selv med fliser fra 1969 som falt ned fra veggene. Vi skulle ikke gjøre så mye bare male litt var planen. Planer er vel til for å endres? Ganske overivrige satte vi igang med å rive opp gulvet og med det var det egentlig gjort. Nede ved stuen var det et vaskerom og et annet rom som var brukt til oppbevaring. Aleksander fikk ikke igjennom forslaget sitt om å lage kontor, her skulle vi ha walk in closet. To mot én var argumentet med Maria Adina i magen, og som de fleste vet diskuterer man ikke med en hormonell gravid kvinne. For hormonell kan jeg love deg at jeg var. Bare jeg så en reklame av en mor som lagde brødskiver til barnet sitt rant tårene helt ukontrollert. Det var nesten litt skremmende, for jeg kjente ikke meg selv igjen. Uansett – det er en annen historie! Nå er ikke rekkehuset bare pusset opp, men for et år siden bygde vi også ut stuen og fikk et ekstra soverom og endelig fikk Aleksander kontoret sitt. Jeg sier endelig fordi jeg slapp den store pcen og alt bråket i stua mer! Nå som vi har fått Lucas er det på tide å tenke på hva vi kommer til å gjøre videre. For vi mangler egentlig et rom her hjemme. Jeg trives så utrolig godt her så det siste jeg vil er egentlig å selge. Så enten må vi komme opp med en kreativ løsning på et vis, eller så bør vi nok kjøpe et nytt sted innen et års tid. Jeg elsker walk in closetet, men akkurat nå skulle jeg nesten ønske det var et kontor.

 


 

 

Baby blue

En ting jeg digger med meg selv er det at hvis jeg liker noe, spiller det ingen rolle hva andre synes. Sånn som denne kule jakken her. Den visste jeg ikke falt i smak hos kjæresten min. Mamma derimot lånte den før jeg rakk å ta av lappen, og hun kledde den bedre enn meg. Å kunne byttelåne klær med moren sin er jo bare vinn-vinn når vi har så lik smak. Det skal sies at vi er like håpløse på shopping begge to, “skal bare se i én butikk til” tar fort hele dagen når vi er sammen. 


Jakke: Nelly

Genser: Weekday
Bukse: GinaTricot