Finally home

Det kjennes både ut som om faren er avverget og som en trygghet i seg selv og endelig ha mamma hjemme igjen. Vi er naboer så skulle noe skje så er det veldig godt å ha henne her. Jeg skjønte vel egentlig ikke før hun reiste til Spania at hun faktisk kunne gå glipp av fødselen. Det gjorde vel heller ikke saken så mye bedre når hun fikk meldinger av Aleksander som “vi er på vei til sykehuset, vannet har gått” og så videre i den duren. Han syntes det var fryktelig gøy å tulle litt, og dro med andre ord i gang det rabalderet. Selvfølgelig var Aleksander på jobb, og jeg visste ingenting om det og drev og støvsuget hjemme. Så når jeg ikke svarte fikk til og med svigers en telefon om hun skulle hoppe på neste fly hjem. Nå kan vi heldigvis le av det alle sammen, og puste lettet ut.

Akkurat nå kjenner jeg at kroppen min blir skikkelig rastløs av solstrålene som smyger seg fordi rullegardinen, og inn på soverommet mitt. Solen står så høyt på himmelen som den har gjort i år. I det jeg går ut i gangen har jeg kun lyst til å ta på joggeskoene, headsetet og løpe meg en tur med Jackpot – min beste turkamerat. Det skuffende blikket hans gir meg en skikkelig skyldfølelse om at turene ikke lenger er som de pleide. Heldigvis er han er bortskjemt liten hund fra mamma sin side, og lider ingen nød. Det går bare ikke like fort som med meg, og jeg vet ikke hvem av oss som savner det mest.

 

 

 

 

13 DAYS LEFT

Starter det virkelig nå tenkte jeg først? En natt med kynnere altså falske rier resulterte i et skinnende rent hus dagen derpå. At man får støv på hjernen under graviditeten er bare fakta, rett og slett. Etter seks timer med skrubbing av huset endte jeg også opp med et ryddig walk-in-closet, og det føles så bra nå. Fikk meg nok en liten wake up call om at det kanskje når som helst, og det ga meg energien jeg trengte for å få gjort alt. Så nå står faktisk fødebagen pakket og klar i gangen til og med. Ikke søren om jeg skal komme hjem til et skittent hus etter sykehuset med en liten baby altså!

 

 


YESTERDAY – 
Det er lenge siden jeg har kost meg så mye som jeg gjorde i går. Følte meg som en nytt menneske bare jeg kom meg ut av huset. Å få på seg noe annet en den gigantiske t-skjorten og Aleksanders boksershorts var jo bare ren lykke i seg selv. Vi spiste taco hos et vennepar i byen og dro hjem når lillemor ble trøtt på kvelden. De små avtalene i hverdagen med våre fine venner gjør også at tiden til termin går litt fortere føler jeg. 

 

 

 

 

                                                         – Er det bare jeg som har forelsket meg i solnedgangene nå for tiden?

Hva skal jeg gjøre med deg?

Jeg burde helt klart sette opp et skjult kamera bare for å demonstrere morgenene hjemme hos oss. Jenta vår kommer bestandig hoppende glad inn på soverommet, og jeg er så heldig å starte dagen med den beste klemmen i verden. Hun er alltid i fyr og flamme over at hun snart skal i barnehagen. Alt er fint frem til dette punktet egentlig. Helt til vi ser bort på han som ligger som en stjerne i sengen, i den dypeste søvnen man kan tenke seg. Hadde jeg sett meg selv på film hadde jeg nok bare tenkt; hvor i all verden kommer den tålmodigheten fra? For å vekke min kjære er virkelig prosjekt håpløst selv om vi er to som deler frustrasjonen. På en eller annen måte går det alltid til slutt, og i dag endte Maria Adina opp med mikrofonen og høyttaleren sin mens hun sang “GOD MORGEN” nokså irritert..

 

 

 

 

Jeg elsker deg, men du er fader meg håpløs ♡

Dreaming of brighter days

For en følelsesmessig berg og dalbane det er nå i siste innspurt. Jeg kaller det siste innspurt selv om jeg er så langt fra en sprinter som det er mulig å bli. Å ligge en hel dag i sengen som jeg gjorde i går er ganske deprimerende i seg selv, og ikke akkurat typisk meg. Når jeg våknet i dag bestemte jeg meg bare for å gjøre denne dagen så bra som mulig. Jeg vet at jeg har lysere dager i vente så fort Lucas Matheo kommer til verden, og vi kommer inn i litt rutiner. Da håper jeg også at snøen sier farvel og smelter for godt, sånn at jeg kan finne frem barnevognen jeg fikk av besteforeldrene mine. Husker jeg var så stolt når jeg fikk velge hvilken som helst vogn til Maria Adina. Det var ekstra stas for besteforeldrene mine som skulle bli oldeforeldre for første gang. Det er litt vemodig å tenke på at mormor aldri får møte Lucas siden hun har gått bort. Før hun døde snakket vi om barnenavn og hun elsket navnet vi har valgt til lillebror. Av en eller annen grunn endte vi jo opp med de mest Kristene navnene på begge barna våre, og i den generasjonen slår ikke det feil.

Nå skal jeg rive ut alle klærne av mitt lille walk-in-closet før jeg skal vaske alt fra speil til hyller. Gå igjennom hva jeg faktisk kommer til å bruke i fremtiden, og sortere alt. Jeg har jo ikke brukt en enste krone på gravidplagg, så det er klart det er ekstra motiverende å tenke på at det ikke er lenge til jeg kan gå med akkurat hva jeg vil igjen (!!) Utvalget jeg har nå er ikke akkurat noe å skryte av. Jeg har en tights som passer som ser mer ut som en stilongs for den er så slitt. Hjemme har jeg lånt noen hettegensere av Aleksander, bokserne hans og mamma sin 20 år gamle pysj!

Jeg har satt sammen noen antrekk som står høyt oppe på ønskelisten akkurat nå, som jeg tenkte å dele med dere.

 

1. HER

2. HER

3. HER

4. HER

 


1. HER

2. HER

3. HER

 


1. HER

2. HER

3. HER

4. HER

No one compares to you

De harde sparkene som holdt meg våken om nettene har roet seg så mye at jeg ofte blir liggende å kjenne etter liv i magen. Egentlig er det bare helt naturlig at det roer seg nå på slutten. Lillebror har tross alt ikke den samme plassen å boltre seg på lenger. Lørdagen var så fin at jeg tar meg selv i å stoppe opp litt og falle ut av samtalen. Det er litt deilig og bare fade ut og inn i min egen lille verden hvor alt annet blir som bakgrunnstøy til tankene mine. Den eneste stemmen som skjærer igjennom er jenta på bildene nedenfor. De store øynene som stirrer oppgitt opp på meg forventer et svar i det hun drar meg i armen i retningen jeg har lovet. Det var tross alt lørdag og noen hadde satt opp en bod med donuts som luktet litt for godt. I sekken til min lille fireåring lå det nemlig en lommebok med penger hun har samlet inn fra både familie og venner, klar for å betale sin egen lørdagsgodt. Jeg prøver å stoppe opp og nyte alt litt ekstra denne dagen. Følelsene snubler drastisk om hverandre for det kjennes både fint og trist ut på engang. Bekymringen om at jeg ikke skal ha like god tid til jenta mi slipper ikke helt taket nå som vi kan bli fire hvert øyeblikk. Det har jo alltid vært hun og jeg, og foreløpig kan ingen måle seg med nettopp henne.

 

Gravidoppdatering – I dag er jeg i uke 39!

I natt kjente jeg panikken spredte seg inni meg selv om jeg så rolig ut på utsiden. For plutselig kom jeg på at jeg ikke hadde kjent liv på veldig mange timer. Det er nemlig ikke typisk lillebror i magen som alltid er veldig aktiv når jeg skal sove. Det kjentes ut som en evighet fra jeg begynte å tenke på om noe var galt, til jeg kjente bevegelse og pustet lettet ut. Jeg leste på nettet at det ofte kan være stille før stormen, så jeg krysser fingrene for at det ikke er så mange dager til han kommer. ♡


                                                         Gravidoppdatering uke 39

 

Babyen i magen: Nå er barnets totale lengde ca 50 cm og veier ca 3,37 i slutten av uken sier babyappen min på mobilen. Det er helt uvirkelig at han er ferdig utviklet, for nå legger han egentlig bare på seg. Når Maria Adina kom til verden veide hun 3450 og var 50 cm lang. 

Liv i magen: Jeg fikk som sagt litt panikk i natt, men ellers har jeg følt meg veldig trygg på at alt står bra til. De faste bevegelsene kjenner jeg bestandig når jeg skal sove, og noen ganger midt på dagen. Jeg merker at det er dårligere plass der inne nå som han er så stor.

Forandringer:  Jeg har utrolig mye halsbrann, spesielt når jeg skal sove. Tror det har noe med spiserøret og at man ligger å gjøre om jeg ikke tar helt feil. Hvis jeg strekker ut bena når jeg våkner får jeg skikkelig kramper i leggene. Det er visst også helt normalt, bare veldig slitsomt.

Humøret mitt: Selv om jeg stort sett er i godt humør merker jeg at jeg er mer hårsår nå på slutten enn hva jeg ellers pleier å være. Én liten kommentar fra Aleksander kan virkelig gå helt skeis, og det er nok fordi jeg er ganske sliten og lei av å være gravid…

 

Cravings: Merker egentlig bare at jeg er litt mer sulten og må ha mat til faste tider. Når det kommer til Cravings har jeg fortsatt ingen, men er veldig glad i det jeg alltid er glad i – som kokosboller for eksempel!

Innkjøp: Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har sagt til folk rundt meg at det ikke er vits å kjøpe klær i de minste størrelsene for akkurat det har jeg fra Maria. Når jeg pakket fødebagen fant jeg fort ut at fra 52 har jeg klær, men ikke noe særlig før det. Så jeg fikk bestilt en del bodyer nå i siste liten på nettet. Satser på at det kommer frem i tide!

Formen min: Føler meg ikke akkurat “lett på foten”, og det er mye press nedover som gjør det ubehagelig å gå.
Nattesøvnen blir ganske forstyrret når man så og si må tisse konstant, men ellers har jeg vært flink til å ta det med ro de siste dagene. 

 

 

Det jeg ser mest frem til:  Akkurat nå ser jeg fremdeles mest frem til at fødselen setter i gang! Bortsett fra det ser jeg frem til de små og koselige avtalene jeg har neste uke. Tiden går litt fortere når man har andre ting å tenke på også.

Det jeg gruer meg til:  Selv om jeg ikke gruer meg til fødselen i seg selv, så håper jeg bare det går like fint som sist gang. For jeg hadde en veldig fin fødsel med Maria Adina.

Pappa Aleksander: Aleksander har nok skjønt at det er lurt å gå litt på tå hev, og det er fint å se at han prøver å hjelpe til litt ekstra. Vi gleder oss veldig masse til å møte Lucas Matheo begge to og ikke minst se hvordan Maria blir som storesøster ♡

Neste kontroll: Neste kontroll hos jordmor er 5. Mars. Jeg var der på onsdag, og da sa hun at hun ikke trodde jeg kom til å komme tilbake på den timen. Altså at jeg har født før den tid, men hun kan jo ta feil så det blir spennende å se!

 

 

– Ha en fin helg! ♡

 

10 ting du ikke sier til gravide

1.Hvor mye har du gått opp egentlig?
Det klassiske spørsmålet du egentlig burde skjøvet til side før munnen rakk å formulere ordene. Tallene på vekten er vel ikke akkurat det som er viktig.

2. Så stor du er!
Jeg synes helt ærlig at det er ubehagelig når noen skal kommentere hvor “stor” magen min er. Den er bare sånn som den er akkurat. Kan vi ikke bare snakke om noe annet?

3. Ikke kommenter utseende (lytt gjerne en ekstra gang)
Husker jeg var på besøk hos et vennepar da jeg snakket med venninnen min om at jeg hadde fått rosacea som følge av graviditeten. Det vil si at jeg kan se ganske rød ut i ansiktet, og man kan ikke gjøre noe med det når man er gravid. Kompisen vår presterer å spørre om man ikke får bedre hud når man får er gravid? Just don´t. Alle får åpenbart ikke det :))

 

 

4. Svangerskap er ingen sykdom vet du!
Jeg har aldri vært så dårlig i hele mitt liv som da jeg var gravid med Maria Adina. Husker alle dagene jeg kastet opp på jobb i klesbutikken jeg jobbet i på det tidspunktet. Jeg hadde blitt satt opp til å jobbe nattåpent, og sjefen min kommenterte hvor grønn jeg var i ansiktet før hun la til “husk at graviditet ikker en noen sykdom”. Noen ting kan man rett og slett bare spare seg for å si.

5. Detaljer fra din egen forferdelige fødsel
Jeg mener det er fryktelig unødvendig når mennesker skal fortelle om sine forferdelige opplevelser ved fødselen sin. Mulig du opplevde en fryktelig intens fødsel, men noen detaljer kan spares når man ikke engang spør. Man gjør absolutt ikke den gravide en tjeneste ved å fortelle hvor grusomt en selv hadde det, nettopp fordi ingen fødsler er like. Heldigvis for meg har jeg en god opplevelse å se tilbake på, ellers hadde jeg nok blitt skremt.

 

5. Babyens kjønn
“Kjæresten din vil vel helst ha en gutt denne gangen?” Det er virkelig ikke naturlig for meg å snakke om det kjønnet man “har mest lyst på”. For meg er det én ting som er viktig og det er at barnet er friskt, det er faktisk ingen selvfølge i seg selv. Jeg hadde vært glad uansett hvilket kjønn det ble.

6. Er du klar for null søvn fremover?
“Bare vent…” sier de før de fortsetter med alt de har gått igjennom, som mildt sagt høres ut som tortur. Det er så mange som skal fortelle om hvordan alt kommer til å bli. Husker jeg syntes det var morsomt etter at vi fikk Maria Adina, for folk tok så feil som de kunne ta.

 


7. Dere kommer ikke til å være så heldige en gang til
Denne får vi høre mye om dagen, og kanskje har de helt rett. Når Maria Adina kom til verden hadde hun åpenbart arvet sovehjertet til faren sin. De søvnløse nettene alle snakket om var vi ikke akkurat plaget med. Derfor blir det spennende å se hvordan det blir denne gangen.

 

8. Var det planlagt?
Denne graviditeten bryr jeg meg ikke om noen egentlig spør om det. Likevel står jeg fortsatt for at det er et mer personlig spørsmål enn hva folk ser ut til å forstå. Er man ikke nærme vedkommende eller man selv forteller står jeg fortsatt for at det ikke er verdens mest naturlige spørsmål å stille. Når jeg var gravid med Maria spurte litt for mange om nettopp det.

 

9. Er du sikker på at det ikke er tvillinger da?
Denne “morsomme” kommentaren er egentlig bare en stor tabbe i seg selv. Tror jeg hadde fått det med meg om jeg ventet tvillinger så ikke spør om det nå siste måneden.

 

10. Er du fortsatt gravid?
Av en eller annen merkelig grunn er dette spørsmålet like vanlig som om jeg trenger pose på matbutikken..

 

Hvorfor tillater vi lovlig overgrep mot barn i Norge?

Det er virkelig ikke en eneste celle i kroppen min som forstår hvorfor noen vil utsette sitt eget barn for det jeg velger å kalle et lovlig overgrep; nemlig omskjæring i Norge. I Norge omskjæres ca 2000 guttebarn hvert eneste år. De fleste muslimske eller jødiske foreldre omskjærer barnet sitt av rituelle grunner. Hvorfor velger vi å praktisere dette i Norge?

Slik jeg ser det er det en kultur som fratar barnet rettigheten til å bestemme over sin egen kropp. Selv om det som regel går fint er det risiko for både blødningsfare og infeksjon når barnet omskjæres. Ulykker har skjedd i Norge hvor det har blitt døden til følge. I 2012 var det en liten gutt som blødde i hjel i Oslo, denne gutten var født frisk! Omskjæring innebærer å fjerne en frisk og funksjonell del av kjønnsorganet. Forhuden er den mest sensitive delen av penis.

Jeg synes det er viktig å skille mellom omskjæring på medisinsk grunnlag og ikke-medisinsk grunnlag. Ser man tilbake i historiebøkene er omskjæring allerede 4300 år før Kristus og som har blitt en tradisjon vi absolutt ikke burde praktisere i 2019. Jeg synes det burde vært opp til hvert enkelt barn hva de ønsker å gjøre med sin kropp ved å sette en 18 års aldersgrense med mindre det gjøres av medisinske årsaker.

Det er interessant å se at land som USA (som mange velger å bruke som eksempel for å normalisere omskjæring), nå har sunket til det man regner som at litt under halvparten av guttene vil bli omskåret. Jeg synes det er fint å se at foreldrene stiller mer kritiske spørsmål.

Det står faktisk i barnekonvensjonen at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt. Hvordan kan man godta at små guttebarn omskjæres før de kan si sin mening?

 

Det kan jeg ikke svare på

“Lov meg at du ikke føder før jeg er tilbake fra Spania er du snill” Akkurat det er litt vanskelig å love svarte jeg da, og lo litt for meg selv av at det var jeg som var så dum å ba hun reise nå helt på slutten. Det slo meg liksom ikke før hun hadde bestilt flybilletter at hun kanskje kunne gå glipp av fødselen. Jeg regner jo med at det skal gå fint, men jeg vil absolutt ha med mamma til Ullevål sykehus. Til tross for at det var jeg som måtte trøste henne sist gang, når jeg hadde pressrier og hun begynte å gråte.

Det tykke laget med snø som hadde lagt seg utenfor gjorde det bare ende mer fristende å krype under dyna igjen med god samvittighet i dag tidlig. Akkurat i dag var det helt OK å være høygravid, og jeg startet dagen med ben and jerry’s (så klart half baked) på sengen. Er det ikke det man kaller balanse da?

 

 

PS: Fikk Valentines roser tilslutt jeg også, arvet nemlig mamma sine

 

 

For én gangs skyld

Jeg vet at jeg er sta som et esel og nærmest kan utagere som et lite barn i trassalderen om jeg føler at noen skal bestemme over meg. Likevel fant jeg ut at i dag er det ikke så dumt å høre på kjæresten min for én gangs skyld. Det er bare ikke så lett når solen endelig står høyt på himmelen, og man får lyst til å gjøre alt annet enn å ligge inne. Litt motvillig avlyste jeg i hvert fall å møte venninne mine i byen. Jeg la meg til å sove videre og det var nok akkurat det jeg trengte. Å være frisk til fødselen er førsteprioritert selv om jeg er verdens dårligste til å si nei, det er liksom ikke i mitt vokabular til vanlig.

Når man er dum nok til å vasse rundt i snøen i bare kjole fortjener man nesten litt “husarrest”. Så nå er jeg er allerede i gang med å fullføre noen av prosjektene mine her hjemme. Forrige uke fylte jeg opp hele bilen med planter til stuen, og kjøpte mange nye bilderammer. Uken før der igjen skrudde jeg sammen alle de nye stolene og en sjenk. Jeg bestilte disse bildene av Maria og meg i høyoppløsning, jeg tenker å blande de med noen bilder fra desenio. Planen er å lage en fargerik bildevegg. Her er en liten sneakpeak!

 

 

 

 

– Tror du det blir fint? ♡