Addicted

Tenk at denne kan se så god ut og smake enda bedre! Altså denne frokosten er faktisk så god at jeg får vann i munnen bare av å tenke på den. Mamma lagde den til meg for en stund siden, og siden den gang har det vært en klar favoritt. Det skal sies at jeg er en skikkelig svak person om morgenen. Det vil si at det første jeg tenker på er å få i meg noe søtt av en eller annen grunn. Da forsvinner fort sjokoladen i kjøleskapet eller det som måtte være der. Etter at mamma introduserte denne smoothie-bowlen pleier jeg å lage dobbelt opp sånn at jeg alltid har til frokosten neste dag, så nå får sjokoladen stå i fred og jeg får en mye bedre start på dagen!

the recipe

3 dl
 
Frossen smoothie blanding med mango, banan og ananas
2 dl  Biola med Rødbet/Eple/Lime
1 ss
Vaniljeproteinpulver
Bare Bra Supergranola – Kakao & Bringebær
Kokkosflak 

 

 

Å føle seg alene i svangerskapet

Selv om alle graviditeter er forskjellige, blir det vanskelig å ikke sammenligne når kontrastene blir så store.
Jeg visste ikke betydningen av å føle at man er to i et svangerskap før jeg ble gravid for andre gang. Med Maria Adina var alt så nytt og spennende, og sammen realiserte vi drømmene våre og skapte et felles hjem sammen. Det jeg prøver å si er at denne graviditeten skulle vise seg å bli noe helt annet.

Svangerskapet kunne ikke begynt mer altoppslukende når det gjaldt alt annet enn barn. Alt skjer som regel på engang, det er nesten litt komisk. Vi hadde takket ja til å delta på et tv-program og kun dager før viste graviditetstesten positivt. Foran oss hadde vi ti hektiske uker med minimalt med søvn i vente, og til tider glemte både Aleksander og jeg at jeg var gravid under innspillingen.

Jeg var over halvveis i svangerskapet da det hele var over, og hverdagen kjentes ut som et hardt slag i ansiktet. For kroppen min føltes ut som et fengsel, det verket fra topp til tå. Bihulebetennelsen var ingenting sammelignet med bekkenløsningen. Jeg var stolt av kjæresten min som gikk inn i en ny stilling på jobb, og tidskrevende skulle den vise seg mildt sagt å bli. Jeg tror virkelig at alle mennesker trenger å spre vingende sine og utvikle seg som personer, jeg derimot følte meg bare låst i min egen kropp. Alt bare stoppet opp i det magen begynte å ta form.

Det ga meg litt panikk for jeg følte meg så isolert og alene. Det kan vel ikke bare være jeg som føler det sånn her? Man hører som regel bare om den store lykken rundt et svangerskap, men den kan også ha sin bakside som også burde snakkes om. For man kjenner på en skyldfølelse ved å ikke glede seg sånn som man tenker at man bør gjøre. Jeg tror det kan være lett for fedre sånn som ved vårt tilfelle å tenke at dette har kjæresten min gått igjennom før, og at det går fint fordi hun er så flink! Så er det egentlig sånn at det er da man trenger hverandre aller mest.

Hello 2019

Tenk at ét innlegg skulle være så vanskelig å skrive, jeg har faktisk ikke blogget siden i fjor! Jeg følte det ble så feil å fortsette å blogge uten å skrive hvordan jeg egentlig har hatt det den siste tiden. Så det har jeg planer om å dele med dere senere i kveld! Denne helgen har vi vært på hyttetur på Skeikampen,  og Maria Adina har stått på ski for første gang. Det ble latter og tårer om hverandre men å gi seg var aldri et alternativ for lillemor. Nå som det bare er syv uker igjen til terminen min, var det selvsagt ikke et alternativ for meg å gå på ski. Heldigvis kommer det flere turer i fremtiden, og da gleder jeg meg til å gå på ski – og til å slippe denne store magen. Det er skikkelig tungt og vondt å bevege seg nå!

 

 


– Har du hatt en fin helg? ♡