Vi var bare 19 år, du og jeg

Vi var bare 19 år, du og jeg. Så forskjellige som man kunne bli, men likevel så nære. Jeg husker den sommerdagen som den var i går, da vi satt på verandaen hjemme hos mamma. Solen skinte, men akkurat den dagen hadde det passet bedre om det høljet ned. Du hadde kjærlighetssorg og jeg var sint. Mest sint for at noen kunne behandle venninnen min så dårlig, og litt sint for at du kunne falle for en drittsekk som han. Det skjærte langt inn i hjerterota å se hvor vondt du hadde det.

Løsningen din var nok den siste jeg hadde tenkt på, du lo når du fant frem sitronen og flasken med vodka. Vi snakket om alt mellom himmel og jord, med tårer og latter om hverandre. Det var faktisk litt komisk hvor forskjellig sted vi var på i livet der og da. For jeg var gravid, og du hadde blitt dumpa. Ordene som kom ut av munnen din satt et lite støkk i meg, som om hjerte hoppet over et lite slag. «Jeg hadde tatt abort om jeg ble gravid», sa du midt i en av samtalene. Du hadde all rett til å si det, å bestemme over din egen kropp. Det gjorde bare litt vondt at ordene bare falt ut av munnen din – at det kunne være så lett å si?

 

 

Flasken med vodka var satt på hylla, og ting så lysere ut i løpet av dagene som gikk. Vi hadde tross alt hverandre, og du hadde nok selvironi til å snu en enhver tragedie til noe vi kunne le av. For sannheten var at ting ikke akkurat gikk din vei. Det stoppet uansett ikke deg i og glede deg på mine vegne som snart var 18 uker på vei med en voksende mage. Du strålte opp når du snakket om at du skulle bli «tante». Vi skulle snart få vite kjønnet, og du telte ned dagene for du skulle så klart være med på ultralyd. Jeg vet ikke hvem av oss som var mest spente, men du hadde gjettet riktig på forhånd – det ble en liten jente. Du var så rørt av å se det lille hjertet slå, de tynne armene og bena som viftet til alle kanter. Jeg kjenner deg så godt at det var lett å se at noe endret seg den dagen, nemlig ditt syn på abort.

Som du sier nå «Når jeg ble med på ultralyden forsto jeg hva du mente, og fra den dagen har jeg alltid vært enig med deg. Man vet ikke hva man gjør når man faktisk er gravid. Det er så fint at man kan bestemme selv over sin egen kropp, det er nok ikke mulig å bestemme seg på forhånd.»

 


                                                                                                            Ps: Stakkars Betina på bildene har ingenting med teksten å gjøre ♡♡

 

Gladmelding fra jordmor

Nå kom jeg akkurat inn døren, og jeg kjente skikkelig på sommerfuglene i magen på vei hjem fra helsestasjonen. Som et lite lykkerus av takknemlighet for at lille L vokser som han skal og følger kurven sin. Det er faktisk ingen selvfølge å få et frisk barn, jeg føler meg bare veldig heldig. Når jordmor målte kurven kjente hun også at han har festet hode, og at han ligger klar nede i magen. Jeg fikk en ny time igjen allerede om tre uker, for det kan godt tenkes at han kommer før. Man vet jo aldri men jeg krysser i hvert fall fingrene for at lillebror ikke går over termin! Gleder meg sånn til å møte han ♡

 

 

 

Gruer du deg til fødselen?

Som 20 åring var jeg kanskje litt naiv når det kom til tankene jeg hadde rundt min første fødsel. I ettertid er jeg ikke noe annet enn utrolig glad for nettopp det. At jeg ikke gikk rundt i 9 måneder og gruet meg til noe jeg ikke visste noe om. Jeg tenkte bare på hva svigermoren min hadde sagt som for så vidt er det beste rådet jeg har fått rundt en graviditet; det er ingen som kan fortelle deg hvordan det er å gå gravid eller hvordan det blir å føde, nettopp fordi alle er så forskjellige. Akkurat de ordene holdt jeg fast ved, og jeg var ikke redd når riene startet. Jeg var bare utrolig glad for at fødselen var i gang, og motivasjonen for å endelig bli ferdig var stor. Fødselen varte i 8 timer, og Aleksander sier jeg sov i flere av de. Jeg ble faktisk vekket da jeg hadde ti cm åpning på livmorhalsen, og 45 minutter senere var jeg den lykkeligste jenta på jord. Da lå det en liten jente og gråt på brystet mitt, og jeg har aldri vært stå stolt av meg selv noengang. Det var absolutt både tøft og vondt å føde, men opplevelsen i seg selv var fin.

Her om dagen poppet det opp et spørsmål på en mammagruppe jeg er medlem av på facebook. Det var en som spurte om hvordan det er å føde. Jeg ble bare utrolig takknemlig for at jeg har en fin opplevelse å se tilbake på, og at jeg ikke ble skremt av alt folk skriver på nett. Det hadde jeg blitt om jeg leste det som 20 åring!

 


Åh, det er skikkelig koselig å se tilbake på disse bildene!
Her var Maria Adina bare 10 dager gammel ♡

 

Nekter å gi opp

Denne helgen har vært tipp topp tommel opp! Aleksander har jobbet hele helgen, så jeg har storkost meg med jenta mi og venner. Venninnen min påpekte at det er viktig å nyte den siste tiden med Maria alene før oppmerksomheten blir delt på to. Det har hun nok veldig rett i, jeg har bare ikke tenkt så mye over det. Fordi vi er litt sånn 2 for 1 – så og si alt jeg gjør er hun uansett med på.

På lørdag var det ny uke i svangerskapet, så nå er jeg i uke 35! Det ble feiret med en liten treningsøkt, og det føles ut som en seier i seg selv. Jeg nekter å gi opp, så jeg kommer til å trene så langt ut i svangerskapet som mulig. Det er helt klart en fordel at jeg begynner å bli vandt til å tilpasse treningen etter dagsformen og bekkenløsning nå også. Det beste for meg er helt klart øvelser med samlede ben, og unngå tredemølla, hopp og sprett. Jeg har gått på en del smeller hvor jeg gjør øvelser jeg ikke burde, også kommer jeg meg omtrent ikke ut av sengen neste dag. Heldigvis har stae meg begynt å lære, for jeg fikk meg en lærepenge da jeg fikk skjennepreken av jordmor når jeg begynte å blø. Da hadde jeg presset meg selv alt for hardt, så nå håper jeg at jeg har funnet en mellomting. En ting er i hvert fall sikkert, jeg gleder meg som et lite barn på julaften til å trene som før igjen!

 

 

 

 

 

Tre enkle og fine frisyrer!

Det er så mye man kan finne på med håret at det kun er fantasien som setter grenser. Jeg synes det er veldig gøy med hår, og elsker å teste ut nye frisyrer. Likevel er det sjeldent folk flest tar seg tid til nettopp det i en travel hverdag. Med disse tre enkle og fine frisyrene kan du bytte ut den kjedelige hestehalen eller fiskefletten med det lille ekstra.
Det er kun fire steg etter at håret et krøllet for å få det sånn som jeg har gjort!


– ONE –


1. Start med håret krøllet for å få volum i  flettene , del deretter i ønsket skill slik at du kan begynne å flette.
2. Flett håret bakover i en fiskeflette, og fest gjerne med en gjennomsiktig strikk.
3. Når begge sidene er flettet ferdig er det bare å dra i flettene til du får ønsket volum.
4. Avslutt med å snurre flettene rundt, eller dytte endene ned under flettene slik at håret ikke stikker ut.
Tilslutt fest med lusespenner til du kjenner at det sitter!

 

 

 

– TWO –


1. Gre igjennom håret og krøll det om du ønsker

2. Tvinn  øverste delen av håret, ta med nytt hår fra oversiden hver gang.
3. Tvinn begge sidene sidene og la de møtes med en strikk på midten.
4. Surr ditt eget hår rundt og fest med en spenne eller gjennomsiktig strikk på baksiden!

 

 

– THREE –


1. Krøll håret på forhånd og gre igjennom det så det lett kan settes opp
2. Fordel håret i to deler, og sett det øverste i en strikk. Jeg liker å stramme til så den blir høy!
3.  Fest den “nedre” hestehalen og stram til. 
4.  Her er det ferdige resultatet av en ekstra fyldig hestehale med mye volum.

 

Waiting for my girls

Jeg tror dette er det nærmeste jeg har vært fyllesyk siden jeg ble gravid, haha! For det kjennes virkelig sånn ut når man ikke får nok søvn. Typisk meg og skulle gjøre alt før jeg legger meg, og da blir klokken fort mye. Det er deilig å våkne til et nyvasket hus, og med de siste møblene ferdig skrudd til stua. Så det gikk nattens festligheter altså til! For meg er så og si alle dager like nå, men jeg har gledet meg masse til i kveld – for da kommer jentene mine. Vi skal kose oss med lasagne til middag og en god film utover kvelden ♡ 



– Håper du får en suuuper helg ♡ 

Uke 34 – Nå begynner magen å bli stor!

Jeg er så glad for at det ikke er så altfor mange uker igjen til terminen 12. Mars. For å være helt nøyaktig har nemlig 83,4% av svangerskapet gått og det er 47 dager igjen til termin. Jeg krysser fingrene for at han forhåpentligvis kommer litt før og at jeg slipper å gå over. Jeg har nok aldri vært så presis som da Maria Adina kom til verden, hun kom nemlig åtte timer før terminen. 



Gravidoppdatering ♡

Babyen i magen: Lille L er nå ca 42 cm lang fra hode til føttene og veier ca 2,35 kilo i slutten av uken.

Liv i magen: Bebis er veldig aktiv når jeg legger meg og når jeg våkner om morgenen. Det er ikke akkurat så lett å sove om nettene med andre ord! Han har jo fått sin egen døgnrytme så jeg kjenner liv til faste tider.

Forandringer:  Nå begynner han å bli så stor at jeg merker at det begynner å bli dårligere plass inni magen. Han sparker mye opp mot ribbena mine, og jeg har mer halsbrann nå enn tidligere. 

Humøret mitt: Er det en ting som hjelper så er det å lette på tankene sine, og det merker jeg veldig på humøret. Det var mange som skrev til meg etter at jeg delte innlegget om hvordan jeg har hatt det den siste tiden, og det betyr mye og vite at man ikke er alene om å føle det sånn i et svangerskap ♡

Formen min:  Jeg sover som sagt veldig dårlig om nettene, og har ganske vondt å gå. Så akkurat nå tar jeg bare en dag av gangen, formen er ikke akkurat på topp. Noen dager kommer jeg meg på trening og det føles ut som en seier i seg selv. Det handler vel egentlig mer om å lufte hode, sette på musikk og bare gjøre noe helt annet.

 

 

Cravings: Jeg har fortsatt ingen spesielle cravings. I så fall må det være klærne fra Gymshark, haha. Jeg gleder meg virkelig til å trene som før igjen så jeg har vært en hyppig bruker av tise de siste ukene.

Innkjøp:  Jeg har faktisk bare kjøpt én eneste hvit body fra newbie, og en kjempe søt teddy-dress på tise. Heldigvis har vi en del hvite klær fra Maria Adina var baby, ikke bare rosa som de større størrelsene dessverre er. Jeg var nemlig ganske sikker på at vi kom til å få to jenter, så det meste av de større størrelsene har både blonder og sløyfer, hehe.

Det jeg ser mest frem til: Jeg er veldig spent på å se hvem som skjuler seg inni magen, og jeg gleder meg til å holde han for første gang. Da begynner det første ordentlige kapittelet i boken, som jeg gleder meg til å skrive med familien min. Det blir jo en helt ny hverdag!

Pappa Aleksander: Nå tror jeg at det har gått litt opp for han at terminen begynner å nærme seg, spesielt nå som magen er såpass stor og vuggen har kommet på plass inne på soverommet vårt. 

Neste kontroll: Neste kontroll er i slutten av måneden hos helsesøster. Jeg hadde helt glemt hvor koselig det er å dra til helsestasjonen før jeg var der for noen uker siden! Jeg er ganske spent på neste kontroll, for jeg håper virkelig hode har festet seg. Jeg vil virkelig ikke ha en setefødsel!

Bli med på ultralyden min!

Reklame | Oslo Medisinske Senter

Det fineste øyeblikkene under graviditeten har helt klart vært når jeg har fått høre hjerte til lille L slå. Det er en litt surrealistisk opplevelse å få se den lille kroppen som beveger seg på skjermen. Det er noe spesielt når man ser den lille kroppen man ellers bare kjenner bevegelsene til, alt blir brått så mye mer virkelig. Selv om jeg alltid har vært fornøyd på den obligatoriske ultralydtimen på Ullevål,  er det noe helt annet å komme på Oslo Medisinke senter. Det er en god følelse å komme til et sted hvor de vanskelige spørsmålene blir enkle å stille. For meg handler det ikke egentlig så mye om stedet man er på, men om menneskene man møter. Oslo Medisinske senter vil jeg absolutt anbefale om du skal til jordmor for ultralyd, eller bare vil snakke med en allmennlege som virkelig lytter. Her er noen bilder fra da jeg spilte inn en liten illustrasjonsfilm og var på ultralyd. Så snart kan du bli med å se hvordan det er å være her!

 

Fra tiden med ungdomskjærester til her og nå

Man må jo bare smile når man ser på deg. Tenk at øynene dine forteller alt man trenger å vite. Så trygg og god, kunne man bare nyte livet sånn som deg. Klokken er 11:03 og du elsker å sove lenge. Denne tirsdagen drar jeg deg opp i sengen min, selv om det egentlig ikke er lov. Det er du fullt klar over i det du legger deg ekstra godt til rette . La oss bare nyte stillheten som man sjeldent får med en fireåring i hus.

For akkurat i dag skal vi kose oss bare du og jeg. Kanskje fordi det snører seg litt i halsen når jeg tenker på din biologiske klokke. Og kanskje fordi jeg ofte tar deg som en selvfølge. Tenk alt vi har opplevd sammen du og jeg. Alle du har møtt på min vei som du har ønsket velkommen før jeg har sendt dem på dør. Fra tiden med ungdomskjærester til her og nå med nye familiemedlemmer som har kommet for å bli. Likevel er du alltid der – som skyggen min på fire ben.

 

 

 

 

 


Min aller beste venn 

 

Derfor blir vi ikke enige om navnet til lillebror

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har ledd litt av de foreldrene som ikke blir enige om barnets navn. Jeg har hørt mange morsomme historier, hvor noen har endt opp med det navnet som er mest brukt i den kommunen man bor i. Det er visst den aller siste løsningen når foreldre ikke blir enige! Jeg har alltid visst hva jeg vil kalle barna mine, og vi er for så vidt enige helt til vi skal skrive det. Du vet når du liksom ser for deg hvordan det skal skrives, da blir alt annet helt feil. Jeg krysser fingrene for at Aleksander tar til fornuft og blir enig med meg, haha. 


I verste fall får vi trekke lodd og la Maria Adina avgjøre det?