Kan vi ikke bare bli ferdige?

Bilde nedenfor illustrer hverdagen ganske godt om dagen. Jeg har nemlig en liten kopimaskin ved min side, som ser skikkelig opp til mammaen sin. Alt jeg gjør, vil hun også gjøre. Det er ganske naturlig i denne alderen, så det er nok bare å nyte denne tiden. For det blir nok ikke sånn for alltid! Denne søndagen blir ikke så annerledes enn de siste to ukene for min del. Jeg har vel aldri holdt meg i ro så lenge noengang, men det er bare å smøre seg med tålmodighet. Det tar visst ganske lang tid med bihulebetennelse uten antibiotika. I går fikk jeg pisket Aleksander og bestekompisen rundt, og endelig fortsatt på rommet til Maria som har stått halvferdig veldig lenge. Det har blitt skrudd nye gipsplater på veggene, og er snart klart til å sparkles. Jeg har en del planer for rommet, så håper vi snart kommer i mål. Skal få tatt bilder underveis, så dere kan se! Jeg merker at jeg er veldig stressa inni meg for og ikke komme i mål med ting som burde vært gjort i huset. Aleksander derimot tar livet med ro, og føler vel at vi har all tid i verden. Det er så typisk oss egentlig, vi er ganske forskjellige der. Kan vi ikke bare bli ferdige tenker utålmodige meg da.

– Hvordan ser din søndag ut? ♡

 

De første magebildene – WEEK 17

Jeg visste at jeg kom til å fortsette med bloggingen etter innspillingen med Tv-programmet, så underveis fikk jeg tatt litt bilder av magen. Dette er de første bildene som ble tatt, i uke 17. Det er fem uker siden nå, for nå er jeg allerede i uke 22. Det vil si at jeg er over halvveis i svangerskapet, og magen har vokst mye siden bildene ble tatt. Jeg hadde besøk av bestevenninnen min i går, som mente at magen min var mye større nå enn hva den var på samme tidspunkt med Maria Adina. Tenkte jeg kunne ha en ukentlig oppdatering her på bloggen fremover, selv om det blir to denne uken. Det er veldig koselige minner og ha i ettertid også!

 

Sen gravidoppdatering fra uke 17 

Termindato: 12. mars

Babyen: Barnet er ca 16 cm langt fra hode til føttene og veier ca 120 gram. 

Liv i magen: Jeg merker mest bevegelse når jeg skal sove. Barnet blir vugget i søvn mens man er aktiv, så når jeg skal sove kjenner jeg mye liv.

Forandringer på kroppen: Jeg har fått bekkenløsning, noe jeg hadde med Maria Adina også. Det er skikkelig vondt, og jeg føler meg som en gammel dame. 

Humøret mitt: Aleksander synes humøret mitt er mye bedre enn med Maria, da var jeg mye mer hormonell og det skulle ikke mye til før jeg var på gråten. Denne gangen merker jeg faktisk ikke så mye til at jeg er gravid på humøret.

 

Formen min: Immunforsvaret mitt er ganske langt nede etter innspillingen, så jeg er i ganske dårlig form.
Bihulebetennelse og bekkenløsning kjennes på kroppen! 

Søvn: Jo mer jeg har gjort, jo verre er det å sovne. For det skal ganske lite til før jeg kjenner det i bekkenet. 

Cravings: Jeg tror faktisk ikke jeg har noen spesielle cravings. Jeg spiser en del sushi, men det gjør jeg jo til vanlig også. 

Innkjøp: Jeg har faktisk ikke kjøpt et eneste plagg til bebisen. Planen er å selge barnevognen jeg fikk av besteforeldrene mine til Maria Adina, fordi den tar for stor plass i bilen. Nå må vi jo ha plass til to stykker i baksetet, og kan ikke ha hjulene til vognen der som vi hadde tidligere.
Det står mellom stokke eller bugaboo. 

 

Det jeg ser mest frem til: Det jeg ser mest frem til akkurat nå er å starte med bassengtrening og fysioterapi. 

Det jeg gruer meg mest til:  Selv om jeg ikke gruer meg til noe spesielt, synes jeg det er skikkelig slitsomt og tungt å gå gravid de siste mnd i svangerskapet. S

Pappa Aleksander: Han er veldig glad for og endelig bli pappa igjen. Dette har han jo snakket om siden Maria Adina kom til verden. 

Neste kontroll: Jeg var akkurat på ultralyd, så neste kontroll blir på helsestasjonen med jordmor. Har ikke fått noe tidspunkt enda!

– Ha en fin helg! ♡

Kan man elske en annen like høyt?

Man kjenner godt at kroppen forandrer seg både fysisk og psykisk når man er gravid. Selv om jeg har vært igjennom en graviditet før, er det helt annerledes denne gangen. Å bli forelder er en emosjonell erfaring, og det å bli gravid igjen kjentes lenge litt uvirkelig. Det er nok helt normalt at bekymringene flytter fokus, og at det kommer mange nye tanker. Jeg tviler på at jeg er den eneste som stiller meg selv dette spørsmålet nå som jeg er gravid igjen; Kan man bli like glad i nummer to? Jeg vet jo at familien vår har mer enn nok kjærlighet å gi, det er ikke det jeg er bekymret for. Jeg synes bare det er vanskelig å se for meg at man kan elske en annen like høyt som man elsker sin førstefødte. Det hjelper meg litt på rett kurs å tenke tilbake til da jeg var gravid med Maria Adina, for jeg kunne aldri ha sett for meg hvor knyttet vi skulle bli til hverandre heller. Jeg visste jo absolutt ingenting om hvor høyt man kom til å elske barnet sitt. Hun snudde livet opp ned, på den beste måten i verden. Man lærer virkelig hva som betyr noe, og ikke minst å sette pris på de små tingene. Det er kanskje ikke så rart at man stiller seg selv spørsmålet om man kan bli like glad i nummer to. Nettopp fordi man kun har en førstegangserfaring som sitter sterkt i minnet, og sammenligner deretter. Alt i alt, så er det mange tanker som dukker opp i hodet når man er gravid. Kanskje er det sånn at ikke all kjærlighet blir lik, men den er ikke nødvendigvis mindre for det ♡

– Hva tenker du? 

Nå har faktisk mamma baby i magen

Hvor skal jeg egentlig starte? Vi har gått rundt med verdens fineste hemmelighet i ganske mange uker nå. Endelig er det sant det Maria Adina har gått rundt og sagt lenge før jeg ble gravid. For nå har faktisk mamma baby i magen! Det er en veldig stolt jente som forteller alle og enhver hun møter på at hun skal bli storesøster. Selv om hun bare mener det godt, var med andre ord lurt å vente litt før vi fortalte hun det. Treåringer er ikke akkurat de beste på og holde på hemmeligheter. Selv om hun kanskje ikke helt skjønner hva hun har i vente, så er det virkelig på tide tide med søsken. Aleksander og jeg har jo kost oss med Maria Adina alene i snart fire år nå. For å ikke snakke om oppmerksomheten som følger med når man får barn først i vennegjengen. Vennene våre er jo like glad i henne som de er i oss. Jeg fant ut at jeg var gravid ganske sent, så jeg har med andre ord hatt et helt annet svangerskap denne gangen enn med Maria Adina. For med henne var jeg skikkelig dårlig. Jeg har vært i et skikkelig lykkerus siden vi var på ultralyd i går. For det hele har kjentes litt uvirkelig ut frem til det. Det kan jeg komme tilbake til litt senere, og vise dere ultralydbildene! 

Denne lille familien ser virkelig frem til å bli fire. ♡♡

Når ting først skjer, skjer alt på engang

Den siste uken på innspillingen slet jeg veldig med formen, av forskjellige grunner. Når man ikke lytter til kroppen, men kjører på for å komme i mål blir nok immunforsvaret over tid ganske dårlig. Jeg er så sjeldent syk * bank i bordet * at når jeg først blir det, så blir jeg skikkelig dårlig. Den siste uken har jeg ligget med feber hver kveld, og nærmest hostet meg ut av sengen. Jeg har fått halsbetennelse, og som om ikke det var nok våknet jeg med øyekatarr. Så det kunne egentlig ikke passet bedre at jeg fikk dratt til legen i dag. Ironisk nok har jeg som følge av stress og lite søvn fått noe som heter rosacea, som er en ganske vanlig hudsykdom. Man må nesten bare le litt, for det er som regel sånn at når ting først skjer – skjer alt på engang. Apropos det; I morgen gleder jeg meg til å dele en stor nyhet, som vil endre hverdagen fremover. Nå er jeg veldig glad for å endelig ta kvelden. Selv om jeg er dårlig legger jeg meg med et smil om munnen. For dagen i dag har virkelig fått meg til å sette ekstra pris på de gode vennene jeg har, som alltid stiller opp.

– Jeg er tross alt veldig heldig! 

– Hvordan har dagen din vært? ♡

Snart ser du oss på tv-skjermen!

Det føles nesten litt uvirkelig at det hele er over. Endelig er Aleksander og jeg hjemme igjen, hos den aller viktigste personen i livet vårt. Vi krasjlandet sent her hjemme på fredag som var. Til tross for at det så ut til å ha bli sluppet en bombe med et flyttelass oppå, var det uendelig deilig å føle ar man er hjemme igjen etter alle disse ukene. Bloggen har stått stille, for man lever i en slags boble hvor man kun tenker på det man driver med. Vi har nemlig spilt inn et tv-program som jeg kan fortelle dere mer om etterhvert!  Det har vært tøffe uker, og det har ikke vært lett å være så mye borte fra Maria Adina. Det har nok skjært litt ekstra i mammahjertet, selv om hun har vært min største motivasjon for å fullføre det hele. Nå har jeg ikke blogget på 10-11 uker, men det blir veldig gøy å starte igjen! Frem til vi får lov til å fortelle hva vi har holdt på med har jeg mye annet gøy å dele med dere!
En ting er sikkert, jeg tror nok de fleste vil få seg en god latter når dette blir sendt på tv. 

– Er det noe spesielt du vil at jeg skal skrive om?