One day or day one – You decide

Det er så lett å tenke at man bare vil fortsette i samme tempo som der man var, og fortsette der man slapp. All pågangsmot, motivasjon og lyst forsvant med headsetet mitt på Elixia på Lambertseter. Som jeg nevnte tidligere glemte jeg det igjen i jentegarderoben, og når jeg løp tilbake fra bilen var det borte. Folk er så utrolig frekke! Nå som jeg endelig har fått et nytt er lysten til å trene også tilbake. Jeg forstår virkelig ikke hvordan folk klarer å trene med det headsetet som hører til Iphone, de faller jo bare ut. Musikk for meg er alfa omega på trening, og jeg klarer ikke pushe meg på samme måte uten. I dag var jeg skikkelig trøtt når jeg dro på jobb, så jeg la strategisk klart treningstøyet på sengen så det bare var å hoppe i det så fort jeg var hjemme igjen. Det er fort gjort å utsette treningen nå som jeg har hatt en lengre pause, men da er det som med alt annet: Det er bare å bestemme seg for hva man vil!

– Trener du? ♡

Det er ingen som ser forskjell

Når jeg gikk på ungdomsskolen og skulle klippe litt mer enn tuppene endte jeg opp med en ufrivillig bob. Jeg hadde like langt hår på det tidspunktet som jeg har nå. Jeg var helt utrøstelig og gikk med dott i sikkert to – tre måneder, og gjorde alt for å få det langt igjen. Siden den gang har jeg nesten fått litt angst når det kommer til frisører jeg ikke kjenner eller stoler på. Så etter det er det ikke mange som har klipt meg for og si det sånn. Heldigvis er en av mine aller beste venninner frisør. Hun gjør alt med håret mitt, og hun vet akkurat hvordan jeg vil ha det. I går klipte hun bort 4 cm, og tok litt mer enn jeg pleier. Det ser så fint ut med freshe tupper, selv om jeg bestandig får høre at ingen ser forskjell etter mine frisørbesøk. 

Nå tok jeg akkurat fiskegratengen ut av ovnen, for det er en klar favoritt hos jenta mi. Alle barn elsker vel det! Så skal vi straks ut en tur å mate hestene med gulrøtter, og kjøpe is i det fine været. Vi skal selvfølgelig kose oss litt ekstra sammen før jeg jobber kveld! 

– Håper du nyter sola i dag! 

Ps: I dag er jeg like sliten som jeg ser ut

Nå som det er strålende vær ute til å være inne i, skal jeg prøve å få gjort alt jeg burde her hjemme. Vi kom hjem fra hytteturen i går, og jeg er i gang med å vaske den fjerde maskinen med klær nå. Det føles liksom ut som om jeg aldri kommer i mål, haugen med skittentøy bare vokser uansett hvor mye jeg vasker her hjemme. Barnehagen til Maria Adina er stengt i hele Juli, så etter en litt sen frokost i dag hoppet vi i joggedressen begge to. Ettersom Aleksander og jeg har klart å rote bort en nøkkel hver til bilen min, får ikke Maria og jeg gjort så mye før han er hjemme med sin. Det er ganske irriterende når den står parkert rett utenfor. Vi får nok finne frem regntøyet og gummistøvlene om ikke så lenge, for det blir nok litt kjedelig å bare være inne for lillemor! 
Ps: I dag er jeg like sliten som jeg ser ut.

Tenkte forresten jeg kunne lage en liten house tour snart, så dere kan se hvordan vi har det her hjemme!
– Håper dere har hatt en bra helg 

 

 

“Datteren min får bare like rosa”

Jeg tror man alltid vil ta med seg det positive man selv satt pris på som barn, når man oppdrar sitt eget. Jeg vokste opp i et hjem med mye kjærlighet og med to foreldre jeg virkelig så opp til da jeg var liten. De fokuserte alltid på å la oss være barn, leke ute, hoppe i gjørma og bli skitne. Når man får tre barn på tre og et halvt år har man ikke tid til å dulle med dem sånn som vi kan med Maria Adina. Vi er tross alt to voksne med en liten jente som bare blir mer og mer selvstendig. Jeg vil alltid ha i bakhodet hvor viktig det er å la barn få kjenne på hvordan det er å kjede seg, så de kan ta leken og fantasien til nye høyder. Når det kom til lekene våre kunne jeg leke like mye med biler som brødrene mine kunne med dukkene mine. Jeg husker lillebroren min fikk det stellebordet til dukken sin som jeg også ønsket meg til jul. Tradisjon tro, så skal jenter like rosa, og gutter like blått. Man ser jo ofte at foreldre som venter barn vil vite kjønnet, slik at de kan gjøre innkjøpene deretter, og det tror jeg er noe som kun ligger i underbevisstheten fra gammelt av. Jeg valgte jo å male rommet til Maria Adina i lyserosa, og kjøper bevisst jenteleker til henne, men om hun en dag kommer å sier at hun vil leke med en bil eller en Spidermandukke, så skal hun jo så klart få lov til det. Aldri i verden om min mamma eller pappa hadde sagt til meg at “dette er jenteleker, og dette er gutteleker” da jeg var liten, og det er noe jeg også vil ta med meg til mine barn.

Hvorfor spiller det noen rolle i det hele tatt? Er ikke det viktigste å la barn få være barn, og støtte de så de kan vokse opp til bare være seg selv? 
Jeg tror moren min gjorde noe riktig med å heller fokusere på det indre, som det å være snill og ha generell folkeskikk. Ettersom datteren min vokser og blir eldre, begynner hun også å få klarere meninger om ting. Jeg vil da velge å gå ut i fra hva hun faktisk liker, og la henne være med på å velge hva hun selv ønsker – uansett hvilke av regnbuens farger det er!



– Hva tenker du?
 

Let the games begin

Etter å ha vært her alene noen dager, var det ekstra hyggelig å få besøk av våre kjære venner i går. Det er så deilig med den roen man får av å reise hit. Nå er snart hele gjengen samlet på hytta på Kornsjø, og vi koser oss skikkelig. Senere i dag skal vi i gang med sommerlekene! Hva er vel en ordentlig hyttetur uten konkurranser? Det blir selvfølgelig jentene mot guttene. Hvor det blant annet er førstemann til å svømme til Sverige og tilbake. Det er ikke så langt som det høres ut som, det er kanskje snakk om 40-50 meter. Etter å ha hørt om alle de store gjeddene som svømmer rundt her, håper jeg det blir noen andre enn meg som får den oppgaven. Nå skal vi straks en tur til Ed, som sikkert ingen har hørt om før for å spise en aldri så sen frokost. Kanskje vi snakkes litt senere i dag!

– God helg!
 

Hvem tror du at du er egentlig?

Man får bestandig høre at man skal være seg selv. Likevel skal det ikke mye til før man stikker hodet for høyt for det som er sosialt akseptert. Istedenfor å sette pris på at vi kommer i forskjellige utgaver og gi oss frihet til å dyrke de ulike individene vi er, så kan det til tider føles som om samfunnet sitter klar med jekken for å passe på at du er på akkurat samme plan som alle andre. Nettrollene forsvinner nok aldri, men i det virkelige liv pleier ikke folk være like tøffe. Det var nesten litt komisk men mest ubehagelig når to menn i tredveårene stelte seg rett foran meg når vi tok bilder forrige uke bare for å være kvalme å slenge med leppa. Siden de nektet å gå og vi valgte tilslutt å dra ettersom jeg hadde med meg Maria Adina. Verken jeg eller venninnene mine skjønte hvor de ville med det. Det var ikke akkurat en stor ting, men det sier litt om hvor lite liv folk kan ha. Uansett hva det var er det fine med å vokse opp at man som regel blir trygg på seg selv og at man vet hva man står for. Ubehagelige situasjoner kjenner man selvsagt på, men man rister det like lett av seg. Blogging er jo noe jeg gjør fordi jeg synes det er gøy, men om jeg skulle sluttet fordi noen synes det er kleint burde jeg sluttet for lenge siden. Hvordan kan du vite hva som er deg selv, om du hele tiden forsøker å være noe du ikke er for å leve opp til andres forventninger fremfor dine egne? Det handler nok mye om å velge friheten til å være seg selv, og ikke leve i frykt for og ikke bli akseptert. Å være seg selv er når du ikke prøver å være noe annet enn den du er.

 – Hva tenker du?

Derfor ville han ha barn tidlig

Hvis vi spoler noen år tilbake i tid, skal jeg være den første til å innrømme at jeg fikk litt sjokk når kjæresten min begynte å snakke om barn. Jeg hadde ikke rukket å komme inn på den tanken før det var et tema. Selv om jeg kanskje ikke var helt der da, syntes jeg det var skikkelig koselig at han så den framtiden med meg. Jeg forstod raskt hvor mye familie betydde for han, og hvor viktig det var for han å stifte sin egen familie.

I mine øyne er familietreet hans gigantisk, i forhold til hva jeg er vandt med fra min egen. Jeg føler fortsatt den dag i dag at jeg hilser på nye fjes i familieselskaper. Aleksander kom som sistemann i en søskenflokk på syv. Pappaen hans er to år yngre enn min morfar, og det er nok en av grunnene til at han ønsket å bli pappa ganske tidlig. Å se det sterke båndet foreldrene hans hadde til sine barnebarn var selvsagt noe han også ønsket for sine egne. Det er litt morsomt at det ikke alltid er jenta som ønsker seg barn tidlig, det er jo det man pleier å høre om! 

– Ha en fin dag!

Om jeg noengang får vite alt

Det var en skikkelig merkelig følelse å være hos psykolog i går. For jeg møtte ganske uforberedt uten noe spesielt jeg ville dele eller snakke om. Likevel endte det med at jeg kjente tårene presset på og det føltes nesten som om han sugde noe ut av meg som jeg ikke viste fantes. Jeg mistet jo tanten min i 2004,  men det er først i de siste årene jeg har begynt å grave etter hva som egentlig skjedde. Jeg har bestandig følt at familien min har vært veldig lukket rundt det, men jeg har heldigvis alltid kunne snakke med mamma og kusinen min om det. Det har sikkert mye å gjøre med at vi bare var små barn når det skjedde. Nå som jeg er eldre føler det bare er så mange ubesvarte spørsmål, som jeg ikke klarer å legge fra meg før jeg får flere svar.

Over til noe litt hyggeligere, nå alle tre baggene pakket og klare for en aldri så liten hyttetur til Kornsjø på familiehytten til Aleksander. Akkurat nå er vi opptatt av å få så mye som mulig kvalitetstid med Maria Adina, da ukene fremover kan bli litt annerledes. Så nå venter jeg bare på at kjæresten min skal bli ferdig med et møte. Er det noen som fortjener ferie så er det han som jobber så mye. 

– Håper du får en super dag!

 

Vi skal til psykolog

I dag er en litt spesiell dag, for vi skal gjøre noe vi aldri har gjort før og det er nemlig å dra til psykolog. Generelt tror jeg det er noe alle har godt av, men denne timen har vi ikke bestilt selv. I sommer skjer det mye spennende, så jeg skal komme tilbake til hvorfor senere når jeg får lov! Nå er vi godt igang med frokosten her hjemme, og jeg skal prøve å få trent før vi drar til byen. Endelig har jeg noen dager fri, og de skal virkelig nytes med min lille familie og med våre gode venner. I kveld skal vi feire en venninne sin bursdag på Olivia, så det gleder jeg meg til. Vennegjengen min er skikkelig søt når det kommer til bursdager, alle skal feires skikkelig. Det beste er jo helt klart at alle samles!


 


 

Tusen takk til flinkeste Kristine Slyngstad som har tatt bildene til innlegget. Du finner siden hennes her!

You’re my favorite entertainer

Jeg blir skikkelig glad og varm i hjertet av å ha så fine jenter i livet mitt. Gårsdagen var alfa omega og vi fikk feiret snuppa vår! Det ble en morsom kveld med mye latter og gode drinker i solsteken. Pincho nation har virkelig de beste drinkene, og veldig god tapas.  Denne årstiden må man virkelig stoppe opp og nyte før den er over. Jeg gleder meg allerede til resten av minnene vi skal lage denne sommeren. Pincho nation  har virkelig de beste drinkene, og veldig god tapas. I dag våknet jeg av min lille vekkeklokke på tre år, som ropte at det var morgen og på tide å starte dagen. Dette er den første dagen av de fire ukene barnehagen holder stengt i sommer. Så det kan bli et lite logistikkproblem når både Aleksander og jeg jobber. Heldigvis har vi venner og familie som bestandig stiller opp, uten dem hadde ikke hverdagen vår vært like enkel. Nå har jeg planer om å slå to fluer i en smekk ved å jogge ute i solen, mens Maria går bort til naboen som er mormoren hennes. 

Håper du nyter solen og får en bra start på mandagen!