Sammen er vi håpløse

Øynene mine kjentes ut som en blanding av sandpapir med superlim når jeg våknet i dag tidlig. Datteren vår derimot var som vanlig godt uthvilt og strålte like mye som solen på himmelen. Det gjør en aldri så lang vei ut av sengen litt kortere. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg våkner og tenker at jeg skulle lagt meg før. Det er så lett å bli sittende oppe, og bare se én episode til. Hverdagen går i ett, så det er bare å henge med for pliktene kaller uansett hvor lite man har sovet. Så i mellom alt jeg skal rekke er det typisk meg å miste noe på veien. Jeg tror nok vår lille familie topper listen på hvem DnB sender ut flest bankkort til i løpet av et år. Gleden var stor da kortet til Aleksander ble funnet som jeg mistet på søndag, og begge hadde hvert sitt da han dro hjemmefra i dag tidlig. Som vanlig var det litt for godt til å være sant. Jeg hørte mobilen min ringe og fant den tilslutt under puta på rommet til Maria Adina. Det var barnehagen som hadde ringt for å fortelle at de hadde funnet kortet mitt i jakken hennes. Så mot alle odds gleder jeg meg til lunsj på jobben i dag!

– Håper du får en fin dag og nyter finværet!

My little twin

Det er ingenting som heter sliten dagen derpå, når man har en liten jente med mye energi i hus. Både Aleksander og jeg hadde vært i bursdag på lørdagen. Vi våknet opp til skinnende sol søndag morgen, og fant ut at vi skulle finne på noe koselig sammen med Maria Adina. Jeg har aldri sett en så full parkeringsplass som utenfor Ekeberg husdyrpark i går. Runderidning er alltid stas, selv om det var en lite utfordring å lære seg hvordan køsystemet fungerer. Akkurat nå er det veldig gøy å ha like klær som mamma, det blir nok ikke sånn for alltid!

– Håper du hadde en fin helg!

Når bare det beste er godt nok

Reklame | Lyko Vinterbro

Jeg er den jenta som har brukt utallige penger på hårprodukter og har testet ut det meste. Det gjør meg skikkelig glad når jeg finner riktige produkter til håret, for det betyr så mye for meg å ta vare på det. Håret mitt er veldig tykt og langt, og har gått gjennom en del behandlinger, så det trenger noe som gir masse næring og fuktighet. Jeg er helt avhengig av en god hårolje etter at jeg har vasket håret, og etter at jeg kjøpte håroljen “True Soft Argan Oil” til Maria Nila var jeg bokstavelig talt solgt. For meg er det viktig å ha en olje som kjennes lett ut i håret, som ikke tynger eller får det til se fett ut. Håret blir silkemykt, lukter nesten bedre enn parfymen min. I tillegg er oljen også varmebeskyttende. Dette gjorde at jeg ville teste ut resten av serien “True Soft”, og jeg var så heldig å fikk det sponset av Lyko Vinterbro. De siste månedene har det kun gått i Maria Nila, som nå har blitt mine nye favorittprodukter.

Produktene er også veganske, og da mer miljøvennlige, og det er ekstra deilig å tenke på at man bruker rene og organiske ingredienser i håret sitt. Dere kan stikke en tur innom Lyko på Vinterbro for å få sjekket ut resten av sortimentet til Maria Nila, så skreddersyr de hva som passer deg og ditt hår best. Om du ikke er så heldig å bo i nærheten, så har de også hele sortimentet, pluss masse annet til hår og hud, inne på nettsiden sin HER. Check it out!

– Akkurat nå har de tilbud på serien! 

Hello Friday

Nå vi på vei ut døren for å dra til politistasjonen i Oslo. Det er helt latterlig hvor vanskelig det har vært å få en ledig time så Maria Adina får sitt første pass. Det var ingen ledige timer før i Juni, så vi må dra på drop-in. Det er nemlig ikke så lenge til vi skal på jentetur. Håper bare vi får det i tide, så vi slipper alt styret med nødpass! Helt siden jeg kom hjem fra Spania sist har Maria trillet rundt med den nye kofferten sin, med Minnie Mouse badedrakten sin oppi. Jeg ser frem til å reise på en skikkelig badeferie med jenta mi. Etter vi forhåpentligvis får ordnet pass, står trening og jobb på planen!
 


 


 


 

– Håper du får en fin fredag!

Freaky thursday

I dag våknet jeg i full panikk og med hjerte i halsen. Det kjentes ut som hele verden raste sammen når jeg så hva klokken var. Er det noe jeg er nøye med så er det å komme tidsnok på jobb, og jeg har aldri forsovet meg før. Mobilen min viste at jeg skulle vært på jobb og åpnet butikken for to minutter siden da jeg våknet. Så jeg kastet på meg klærne og løp til bilen, i håp om å komme før vekterne. Det er nemlig en ganske kjip start på dagen å få bot for å åpne butikken for sent. Jeg ankom butikken med høy puls og uten sokker, haha. Heldigvis har jeg denne fine jenta her på samme senter som meg, som gjør en aldri så kjip start på dagen mye bedre!

– Drømmer meg bort til en litt bedre dag en denne 

 

I mellom alt som skjer

Det er så lett å bli passasjer i eget liv, om en ikke vet hvor en skal. Skulle ønske det fantes en pauseknapp, så man rakk å trekke pusten. Senke skuldrene, stoppe opp for å være litt mer tilstede. For jeg rekker nesten alt, alltid. Som en evig sang man aldri hører slutten av. Kanskje er det fordi følelsen av å skuffe noen er verre enn å si nei. Det slo meg i går når jeg skulle hente Maria Adina som for første gang ble invitert med hjem, av bestevenninnen sin etter barnehagen. Da jeg skulle hente henne og ble med moren inn opp trappen til stuen deres hvor jentene lekte. For midt i alt kaoset av leker som nærmest fløy veggemellom var det som i midten av en storm, helt stille og rolig. Man kunne kjenne den deilige atmosfæren og harmonien i rommet. Akkurat i det lille sekundet hvor vi snakket om hvor nærme vi bodde, smilte jeg egentlig fordi jeg har mye å lære.

– Kan du kjenne deg igjen?
 

Mine tanker om et barn til

Det forventes nesten at man skal få barn nummer to siden vi har en datter på tre år. Spørsmålet kommer ofte, og noen ganger føles det umulig å gi et godt svar. Sannheten er at jeg livredd for å havne tilbake der jeg var med alle ryggproblemene. Hverdagen vår går i ett, og jeg trives så godt sånn som vi har det nå. De fineste stundene jeg har i hverdagen er med Maria Adina, hun får virkelig frem følelser jeg ikke trodde fantes. Jeg hadde aldri trodd at noen kunne fylle livet med så mye latter, glede og til tider frustrasjon. For selv om Maria Adina er veldig grei, så er vi midt i trassalderen og nye historier skapes hver eneste dag. Det er aldri en kjedelig dag med denne jenta i hus, og for det er jeg evig takknemlig. Vi har også mye frihet med bare ett barn og jeg skal ikke skyve under en skammel at det er deilig. Kjæresten min har ønsket seg et barn til i flere år nå, men i det siste har vi snakket mer om det. Når jeg ser på bilder av hvor liten hun var blir jeg faktisk litt babysyk. Den såkalte babyboblen var en skikkelig fin tid. Det er virkelig en tid man aldri får tilbake, og det er først nå at jeg forstår hvorfor alle sa at den måtte nytes. Jeg husker jeg rynket litt på nesa og tenkte jeg hadde all tid i verden. Tanken på å få en til begynner å føles nærmere og ikke minst mer bekvem enn noengang. Det finnes jo aldri et perfekt tidspunkt som “passer” inn i kalenderen, , så vi får se hva tiden bringer.

       

      

                – Håper har hatt en bra start på uken til nå!

 

JENTEDRØMMEN

Når vi kjøpte rekkehuset vårt hadde vi et rom til “overs” og det sto mellom kontor og walk-in-closet. Flaks for meg at jeg hadde Maria Adina i magen og plutselig hadde to stemmer. Hvem kan vel si nei til en gravid kvinne? Det er jo en skikkelig jentedrøm å bygge et gigantisk klesskap ut av et helt rom. Jeg fikk være prosjektleder og tegnet hvordan jeg ville ha det, og fikk god hjelp fra et snekkerfirma til å få det akkurat sånn som jeg hadde drømt om. Jeg ville ha det helt hvit med god belysning og store speil. Jeg har alltid vært litt for glad i sko, og endelig fikk jeg orden med et walk-in-closet. 



I dag er en skikkelig kaos lørdag, med litt for mange gjøremål på planen. Jeg tror jeg får til alt hele tiden, og det er ikke alltid like lett og balansere alt. Men jeg gleder meg veldig til i kveld for da skal jeg i bursdag. Det beste med bursdager er helt klart at alle samles! 

– Synes ikke du også at alle jenter burde få sitt eget walk-in closet? ♡

 

En ung mor er best for barnet

Var noe av det første jordmoren sa til meg rett etter at Maria Adina tok sitt første åndedrag på Ullevål sykehus for litt over 3 år siden. Flere burde bli foreldre på deres alder, for det er nettopp derfor du fikk en så ukomplisert fødsel. Hun smilte, men det var ikke vanskelig å se alvoret i øynene hennes. Den setningen husker jeg som om det var i går, for det sjokkerte meg på en god måte. Det var liksom ikke det jeg hadde hørt før. Den 25 Desember 2014 klokken 20:37 tok hun imot en frisk jente til en familie som virkelig gledet seg til å se henne. Jordmoren fortalte at det ikke alltid var fødsler som denne, men at dette var en fin dag for henne på jobb. Det var ikke vanskelig å lese mellom linjene å forstå at det er tøft å være jordmor. Det er alt fra dødfødsler til de fødslene hvor barnevernet står i rommet ved siden av. Mange vanskelige situasjoner som de må håndtere på strak arm hver eneste dag. Det moderne samfunnet strekker alderen for når det er naturlig å bli gravid for første gang. Med en gang vi forlater 25-årsalderen øker risikoen for blant annet dødfødsel. Jeg skjønner godt at det ikke er riktig for alle å få barn i ung alder, men jeg kan bare snakke for meg selv og vet hvilken fordel det har vært for meg. Man blir jo oppdratt til å gå den tradisjonelle veien hvor utdannelse, bolig og helst giftemål bør være på plass før man stifter familie. For min del synes jeg det viktigste er å ha trygge rammer rundt barnet. Det er aldri for sent å ta en utdannelse, eller å gifte seg. Jeg tror ikke nødvendigvis det finnes noe perfekt tidspunkt, men at man blir mindre tilpasningsdyktig med årene er jeg ikke i tvil om at man blir. 

– Det er så koselig å se tilbake på disse bildene nå! 

For godt til å være sant

I frykt for å våkne til et terrorisert hus satt jeg alarmen på 06:30. Ikke søren om jeg skulle våkne til et nytt maleri med ketchup eller neglelakk i sofaen neste morgen. Alarmen går som den skal, og ingen Maria Adina er våken. Selv om hodet ikke rakk å treffe puta, trodde jeg i et lite sekund at jeg skulle få sove litt til. Så feil kan man altså ta. Det kjentes virkelig for godt ut til å være sant da jeg hørte lyder fra underetasjen. Til min store lettelse så kjøkkenet og overetasjen helt uberørt ut. På vei ned trappen ser jeg en liten jente med store øyne sitte i sofaen. Der satt hun med pledd, popcorn, fjernkontroll og cola på bordet. NRK Super hadde hun klart å sette på helt selv, og hun så vel mer eller mindre ut som en liten leieboer en rolig morgen i kollektiv. Maria gjorde et tappert forsøk på å gjemme posen som nesten var tom. Det var ikke vanskelig å se at hun vet at dette er galt. Jeg kunne like gjerne starte dagen, så jeg hoppet i dusjen med døren åpen som jeg pleier. Aleksander er borte med jobben, så når jeg hørte at ytterdøren ble åpnet var det bare å kaste seg ut av dusjen og løpe opp. Jeg løp ut med bare håndkle rundt meg, etter en liten jente med gule gummistøvler og bleie. Denne morgenen skal jeg innrømme at det føltes lettende og endelig levere i barnehagen å dra på jobb. Det skal bli deilig å få Aleksander hjem igjen i dag!

– Håper du får en bra dag!