Kjære politikere

Tenk å sitte ved sengekanten å håpe at det neste åndedrag til femåringen din blir tatt. Du sitter klar meg slangen til oksygenpumpen og har allerede slått inn 113 på mobilen. Så det bare er å trykke ring når tilstanden blir verre. Se for deg at du har et så sykt barn at det trenger oksygentilførsel for å puste. Når man er så syk er den eneste tryggheten mamma og pappa. Men med den nye ordningen kan man maksimalt kan ha et alvorlig sykt barn i 1300 dager (5 år). For de familiene som er hardest rammet blir ofte begge foreldrene nødt til å stille opp og gå ut av jobb. Da halveres pleiepengene til 2,5 år. Etter det er det slutt; da står man der med null i inntekt. Dere snakker høyt om unntaksregelen som sier at man kan få forlenget tidskvoten ved livstruende sykdom. Men glemmer å nevne at den ikke gjelder ved varig sykdom, som gjør at svært mange faller utenfor denne ordningen. Jeg kan ikke mye om politikk, men jeg vet at man ikke trenger noen faglig kompetanse for å være politiker. Så kjære politikere; Hvordan er dere da de rette menneskene til å definere hva en livstruende sykdom er? Ville du selv overlatt det kjæreste du har og som du er aller mest redd for, til andre mennesker og dratt på jobb?

– Vi lever i verdens rikeste land hvor tall er viktigere enn menneskeverd.


Bildet er av fem år gamle Max. Du kan lese om hvordan det er å være morens hans HER!

– Hva tenker du om dette?

Sånn fant jeg ut at jeg var gravid

«Jeg ønsker meg barn tidlig», sa han bestemt, og jeg husker jeg tenkte at det var koselig at han så en framtid med meg på den måten. Men jeg var bare 19 år og russetiden var så vidt over. Jeg skulle flytte til Singapore med familien min, det siste jeg tenkte på var barn. Det rare var at han jobbet i nabolandet Malaysia som kun var en busstur i mellom Singapore. Vi levde på en rosa sky og besøkene ble lenger og lenger for hver gang. Familien min reiste hjem igjen, og jeg ble boende hos Aleksander i Kuala Lumpur. Jeg får fortsatt litt sommerfugler i magen av å tenke tilbake på den tiden. Hver dag var som tatt ut fra en film, og jeg følte meg som en skikkelig prinsesse. Men det eventyret tok en brå slutt og vi reiste hjem igjen til Norge. Jeg husker jeg stod på jobb, og plutselig begynte å kaste opp. Brødrene mine hadde omgangssyken så jeg tenkte de sikkert hadde smittet meg også. Noen dager senere satt jeg ute på Lektern med noen venner og nøt sola som endelig begynte å varme. Jeg kjøpte en drink, men jeg klarte ikke drikke den og ga den bort. Dagen etter skulle jeg ut med jobben, men jeg kjente igjen på kroppen min at det var noe som ikke stemte. Det er alltid like kleint å kjøpe den dumme testen, men det var første gang jeg gjorde det til meg selv – og det føltes nødvendig. Magefølelsen jeg mer eller mindre hadde fortrengt viste seg å være riktig da jeg ikke engang trengte å vente to minutter som det sto på pakken. For den var positiv for å si det sånn. Det var som om alt gikk i slow-motion når jeg kom gående ut av badet. «Jeg visste du var gravid», sa Aleksander mens han løftet meg opp, kysset meg og smilte av glede – kom vi går en tur sa han. Det var ikke typisk han å si. Vi spiste is og planla hvem som skulle få vite det først og begynte å se etter leilighet. Tilslutt fant mamma et koselig rekkehus og vi dro på visning. Det føltes hjemme i det jeg gikk inn døren, og vi ble enige om å legge inn bud. Budet ble godtatt og vi startet oppussing til den store gullmedaljen. Aleksander er kanskje ikke så handy, men han en fantastisk prosjektleder som fikk ting til å skje raskt. Magen vokste og vi fant fort ut at det ble et rom med mye rosa på, siden vi ventet en liten jente rundt juletider. Jeg var 20 år da hun kom til verden.

Det er skikkelig koselig å mimre tilbake til denne tiden, og jeg håper jeg svarte på spørsmålet om hvordan jeg fant det ut!

BIKINI DAYS

Føler vinteren er her på overtid nå, og jeg er mildt sagt lei av å fryse. Heldigvis er det ikke lenge til jeg skal reise bort, og bytte ut snø og isskraping med sol og bikini! Hverdagen går på autopilot med jobb, familie og trening. Så å bytte ut vekkerklokken og fristelsen for å slumre et par minutter ekstra, med bølger som slår inn mot stranden, skal bli skikkelig deilig. I år har jeg som mål å shoppe mindre og tenke mer over hva jeg skal kjøpe. Det er både bra for miljøet, og ikke minst lommeboken. Men disse to bikiniene måtte jeg ha til turen. De var altfor fine ♡ Jeg virkelig elsker den nettsiden jeg kjøpte dem på. Skal se om jeg skjønner hvordan jeg får lagt til link!

https://www.na-kd.com/en/jkswimxnakd/frill-bikini-briefs-burned-yellow-

– Er du like lei av vinteren som meg?

Når alt bare klikker

Jeg har virkelig de beste venninnene du kan tenke deg, og er med andre ord veldig fornøyd med de menneskene jeg har i livet mitt. Men sannheten er at selv om jeg er en inkluderende person, tar jeg veldig sjeldent initiativ til å møte mennesker jeg ikke kjenner så godt fra før. Jeg pleier å le litt av kjæresten min, som kaller seg selv en kontaktskapende nettverksbygger. Men nå har jeg virkelig fått kjenne på hvor viktig dette faktisk kan være. Å kjenne noen som igjen kjenner noen, kan virkelig komme godt med. For søsteren hans er prikk lik på det området, og satt meg opp med venninnen sin Kristine Slyngstad, som er en utrolig dyktig fotograf. Å ikke få tatt bra nok bilder var en av grunnene til at jeg ga meg med bloggingen sist, da det ble så mye mas rundt det. Så jeg så virkelig frem til møte med Kristine. Vi kom utrolig godt overens og fikk tatt fantastisk fine bilder – og jeg hadde det skikkelig gøy. Det fikk meg til å tenke over hvor godt man har av et lite avbrekk og et miljøskifte en gang i blant for å utvide horisonten sin litt mer. Det er skikkelig hyggelig når man det bare klikker helt med en person, og jeg gleder meg allerede til neste gnag vi skal møtes!

 

Jeg skal prøve å få lastet opp en videoblogg senere i dag ♡ Håper dere får en herlig søndag!

Hva hadde du gjort om du ikke var redd?

Har du noengang stilt deg selv det spørsmålet. For hva hadde du gjort om du ikke var redd? Redd for å være den du er uten å sette opp sperringer, i frykt for å bli sett dumt på i andres øyne. Frykt er jo et hjelpemiddel vi har for å unngå farer. Men hva hvis det er grunnen til at du ikke tørr å følge magefølelsen å gjøre det som er riktig for deg selv? Husker så godt når jeg ble gravid med Maria Adina. Jeg hadde nettopp fylt 20 år og vært sammen med kjæresten min i akkurat et år. Med andre ord ikke så lenge, men familie og venner var så glad på våre vegne. Likevel var det nesten litt fascinerende hvor mye rart som ble sagt, av mennesker som ikke var en del av livet mitt, men som allikevel hadde en mening. Uansett – jeg vil mye heller bli sett dumt på, enn og ikke gå min egen vei som gjør meg lykkelig. For til syvende og sist er det jeg som en dag skal se tilbake på livet mitt. Å se på hva jeg faktisk gjorde – og ikke hva jeg skulle ønske jeg hadde gjort.

Den personen jeg er mest redd for å krangle med er deg

NB: Personlig innlegg.

Vi satt hjemme hos meg og begynte å beskrive hverandre på godt og vondt. Det var faktisk veldig lærerikt og morsomt å høre hvordan vennene dine beskriver deg som person. Jeg skrev ned det som ble sagt om meg, så her er det!

• Du er ikke naiv, men litt for godtroende.

• De du bryr deg om kommer først, du stiller alltid opp for dine nærmeste.

• Inkluderer alle. Mi Casa Su Casa.

• Den personen jeg er mest redd for å krangle med er deg.

• Jeg husker vi satt på trikken og vi observerte en mamma som lot seg herse med av ungen sin da du sa «aldri la meg bli denne personen». For selv om man har lært at man aldri skal bry seg med andre sin oppdragelse, så er du åpen for kritikk og tar det konstruktivt. Så når det kommer ti Maria tørr jeg å si ifra om ting.

• Veldig bestemt, du er en av de som klarer å komme under huden min og sette meg på plass. Det er det ikke så veldig mange som klarer.

• Hisser deg fort opp hvis du ikke får det som du vil.

• Independent. Du bryr deg om deg selv. Du dyrker deg selv, du skal gjøre deg selv lykkelig.

• Du kan fort fremstå som litt bimbo, du går med korte skjørt og har langt blondt hår. Men du er det mest jordnære mennesket jeg kjenner.

Mamma har baby i magen

For å være ærlig er det lite som sjokkerer meg nå for tiden. For man vet rett og slett aldri hva som kommer ut av munnen på en tre-åring som lærer noe nytt hver eneste dag. Men til frokosten i dag satt jeg maten nærmest i halsen. I det jeg fikk en av de svært generøse klemmene jeg får mye av for tiden, stoppet hun opp før hun strøk forsiktig over magen min, smilte til meg og sa ‘mamma har baby i magen’. Den så jeg ikke helt komme. Jeg fikk meg både en god latter og en liten åpenbaring om at det kanskje er noe vi må tenke litt mer på, når datteren min også tar det opp. For alt jeg vet kunne det vært Aleksander som hadde lært hun en ny setning, men han hadde ikke våknet enda. En ting lærte jeg i hvert fall, hun blir nok en av de siste som får vite det.

Barnevernet

Er det noen som får mye kritikk, som jeg har stor respekt for, så er det barnevernet. Man må ikke glemme at de aller fleste menneskene som jobber i denne bransjen virkelig brenner for å verne om barn som har det vanskelig. Selvfølgelig er det saker som blir håndtert helt feil, for det vil dessverre alltid være mennesker som misbruker den makten de har. Men jeg synes det er trist at det kun er det negative som media trykker, det er ikke ofte man leser om noe det gode de utretter hver eneste dag. For noen kan barnevernet høres veldig skremmende ut, da man kun har lest eller sett hjerteskjærende videoer av familier som blir fratatt barnet sitt mot sin vilje. Alle situasjoner er forskjellige, men målet er alltid å ivareta barnet på best mulig måte og unngå konflikt. Jeg kjenner at dette er noe som virkelig engasjerer meg, og veldig mulig er en retning jeg kunne tenke å gå med tanke på studier. Vi får se hva tiden bringer. ♡

Days like this

Vanligvis har jeg ledd litt av de samme menneskene som bestandig klager over at vinteren er så fryktelig lang. For meg har vinteren ført med seg noe av det jeg ser mest frem til, nemlig jul og bursdagen min. Så den har alltid blitt tatt godt imot opp gjennom årene. Men i år så kan jeg vel mildt sagt jeg er lei av isskraping og biler som setter seg fast i hver minste lille sving. For det har bydd på en del stressende morgener i frykt for å komme for sent på jobb. Heldigvis har jeg er lite rescue team med gode venner som har reddet meg når det har vært helt krise. Neste bil blir firehjulstrekk for å si det sånn! Uansett får dette været meg til å se skikkelig frem til sol og sommer, og alt annet enn dette. Jeg kan vel være såpass ærlig å si at jeg er litt motstander av at alle mine kjære skal flytte til byen. Men akkurat på sommeren så skulle jeg gjerne bodd der selv.