Plutselig trenger du søsken

Jeg følte vel nesten at Maria Adina ikke hadde rukket å trekke pusten, før det var snakk om et barn til. Fødselen kunne vel ikke ha gått bedre, men graviditeten derimot satte et skikkelig støkk i meg. For så fort Maria kom til verden følte jeg meg fengslet i min egen kropp. På det verste måtte jeg ha hjelp til å komme meg ut av sengen om morgenen, og jeg slet bare med å bære hun selv. Epiduralen som jeg var sikker på hadde ødelagt ryggen min, viste seg å være prolaps. Jeg lurer på hvor mange tusen det gikk til leger i hytt og pine. Jeg var livredd for å operere, og valgte heller den tunge veien med fysio og opptrening. Det tok lang tid, men i dag er jeg så godt som fin igjen. I desember fyller jenta vår allerede fire år, og det er klart hun trenger søsken. Når hun har med seg besøk hjem etter barnehagen kjennes det ut som en liten påminnelse hver gang. For at ikke aldersforskjellen skal bli for stor ligger det vel i kortene at det burde skje i nærmeste framtid. Selv om det allerede blir en del års forskjell er jeg glad for at vi ikke stresset med det. Å skape en familie er jo det fineste i verden, men det var viktig for meg å bli ordentlig bra igjen først.

– Håper du får en fin dag! ♡

5 kommentarer
    1. Så koselige bilder, nyt situasjonen så godt som mulig mens du kan 😍 plutselig vokse hun brått og skal de ikke ha på det samme som mamma. Da vil hun ha sin egen stil. 😉👩🏼‍🎤🧚🏼‍♀️, kan sikkert bli morsomt det også 😍😍 litt rocka med naglebånd og sort skinn. 😎 🧟‍♂️🐈🐩 sminke og glitter 🌸. Roer seg nok ned og blir en flink trillrpike etterhvert . Massse lykke til med alle tre ❤️💙💙

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg