Mine tanker om et barn til

Det forventes nesten at man skal få barn nummer to siden vi har en datter på tre år. Spørsmålet kommer ofte, og noen ganger føles det umulig å gi et godt svar. Sannheten er at jeg livredd for å havne tilbake der jeg var med alle ryggproblemene. Hverdagen vår går i ett, og jeg trives så godt sånn som vi har det nå. De fineste stundene jeg har i hverdagen er med Maria Adina, hun får virkelig frem følelser jeg ikke trodde fantes. Jeg hadde aldri trodd at noen kunne fylle livet med så mye latter, glede og til tider frustrasjon. For selv om Maria Adina er veldig grei, så er vi midt i trassalderen og nye historier skapes hver eneste dag. Det er aldri en kjedelig dag med denne jenta i hus, og for det er jeg evig takknemlig. Vi har også mye frihet med bare ett barn og jeg skal ikke skyve under en skammel at det er deilig. Kjæresten min har ønsket seg et barn til i flere år nå, men i det siste har vi snakket mer om det. Når jeg ser på bilder av hvor liten hun var blir jeg faktisk litt babysyk. Den såkalte babyboblen var en skikkelig fin tid. Det er virkelig en tid man aldri får tilbake, og det er først nå at jeg forstår hvorfor alle sa at den måtte nytes. Jeg husker jeg rynket litt på nesa og tenkte jeg hadde all tid i verden. Tanken på å få en til begynner å føles nærmere og ikke minst mer bekvem enn noengang. Det finnes jo aldri et perfekt tidspunkt som “passer” inn i kalenderen, , så vi får se hva tiden bringer.

       

      

                – Håper har hatt en bra start på uken til nå!

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg