For godt til å være sant

I frykt for å våkne til et terrorisert hus satt jeg alarmen på 06:30. Ikke søren om jeg skulle våkne til et nytt maleri med ketchup eller neglelakk i sofaen neste morgen. Alarmen går som den skal, og ingen Maria Adina er våken. Selv om hodet ikke rakk å treffe puta, trodde jeg i et lite sekund at jeg skulle få sove litt til. Så feil kan man altså ta. Det kjentes virkelig for godt ut til å være sant da jeg hørte lyder fra underetasjen. Til min store lettelse så kjøkkenet og overetasjen helt uberørt ut. På vei ned trappen ser jeg en liten jente med store øyne sitte i sofaen. Der satt hun med pledd, popcorn, fjernkontroll og cola på bordet. NRK Super hadde hun klart å sette på helt selv, og hun så vel mer eller mindre ut som en liten leieboer en rolig morgen i kollektiv. Maria gjorde et tappert forsøk på å gjemme posen som nesten var tom. Det var ikke vanskelig å se at hun vet at dette er galt. Jeg kunne like gjerne starte dagen, så jeg hoppet i dusjen med døren åpen som jeg pleier. Aleksander er borte med jobben, så når jeg hørte at ytterdøren ble åpnet var det bare å kaste seg ut av dusjen og løpe opp. Jeg løp ut med bare håndkle rundt meg, etter en liten jente med gule gummistøvler og bleie. Denne morgenen skal jeg innrømme at det føltes lettende og endelig levere i barnehagen å dra på jobb. Det skal bli deilig å få Aleksander hjem igjen i dag!

– Håper du får en bra dag!

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg